Berre éin er tiltalt for bruk av valdtekt i krig

11. mars i 2008 gjekk Zoran Vukovic ut porten i Bodø fengsel. Han var ein fri mann etter seks år bak murane. Bosniaserbaren flaug frå Norge til Austerrike – og vidare til Sarajevo.

Vukovic kom til Bodø fengsel for å sone i 2002 etter ein avtale mellom FNs krigsforbrytardomstol (ICTY) og Bondevik-regjeringa. Norge hadde sagt seg viljug til å stille fengselsplassar til disposisjon etter rettsoppgjeret etter krigen i Bosnia 1992-1995.

Vukovic blei 2002 dømt til 12 år i fengsel for tortur og valdtekt. Saman med to andre blei han dømt for å ha oppretta valdtektsleirar; senter der internerte bosniske kvinner blei valdtekne over tid.

Saka mot Vukovic var den første der ein internasjonal domstol tok seksuelt slaveri med i tiltalen.

Drygt 20.000 kvinner, og menn, skal ha blitt ofre for valdtekter under krigen i Bosnia, viser tal frå Association of Women Victims of War.

LES MEIR: Denis Mukwege: Hadde vi ikke trodd på Gud hadde vi ikke orket å høre de grusomme historiene

Bøn om hjelp

Vel ti år etter at Zoran Vukovic forlet Norge, steig fredsprisvinnar Denis Mukwege fram og ba Norge om hjelp i kampen mot seksuelle overgrep i krig. Han ber konkret om assistanse for å få stilt overgriparane til ansvar.

– Me må straffe bruken av voldtekt som våpen i krig. Her kan Norge vere ein mektig partnar, sa legen Mukwege dagen etter at han mottok Nobels fredspris.

Har har spesialisert seg på behandling av kvinner som er blitt valdtekne av militssoldater. Mukwege, som leiar Panzi-sjukehuset i Bukavu i Kongo, er ein av verdas leiande ekspertar på korleis ein skal lækje indre fysisk skade som følgje av gruppevaldtekt.

Stilt til ansvar

Rett før fredsprisutdelinga gjekk Likestillings- og diskrimineringsombodet ut og etterlyste auka norsk innsats:

«Også i Norge kan det befinne seg personer som har begått seksuell vold uten at de blir stilt til ansvar for dette (...) Likevel ser at vi at påtalemyndigheten ikke bruker disse bestemmelsene i straffeforfølgningen av for eksempel nordmenn som har deltatt i IS sine krigshandlinger i Syria og Irak», skreiv assisterande likestillings- og diskrimineringsombod Mads Harlem i VG og viste til at Stortinget, i 2008, vedtok eigne straffeføresegner om folkemord, krigsbrotsverk og brotsverk mot menneskeslekta.

Utfordrar Wara

SVs medlem av Stortingets justiskomité minnar om at det er mogleg å straffeforfølgje personar i Norge for bruk av seksuell vold i krig. Difor utfordra han justisminister Tor Mikkel Wara (Frp):

«Kan statsråden redegjøre for hvor mange saker hvor det er tatt ut tiltale hel- eller delvis for handlinger knyttet til seksualisert vold i krig, og hva gjøres for å etterforske personer som oppholder seg i Norge som har begått krigsforbrytelser knyttet til seksualisert vold i krig», spurte Eide i eit skriftleg spørsmål.

Svært få

Waras svar avslører at det er snakk om uhyre få: Éin.

«I henhold til opplysning fra Riksadvokaten har påtalemyndigheten så langt utferdiget én tiltale som uttrykkelig omhandler seksualisert vold som ledd i væpnet konflikt», skriv justisministeren i svaret til Stortinget.

Tiltalen blei teken ut i 2008, og handla om brotsverk mot menneskeslekta i samband med krigen i Bosnia. Etter fleire rettsrundar blei norskbosniaren til slutt dømt i Høgsterett i 2011 - til åtte års fengsel for ulovleg fridomsrøving av serbiske fangar i ein fangeleir i Bosnia i 1992.

Er i Norge

Justisministeren understrekar at «seksualisert vold begått som ledd i angrep mot sivilbefolkning eller i krigføring rammes av regler i straffelovens kapittel om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser». Og at difor kan Norge straffeforfølgje gjerningspersonar om dei oppheld seg her i landet.

Hjå Riksadvokaten, Norges øvste påtalemakt, får Vårt Land opplyst at norsk politi etterforskar saker som kan involvere seksualisert vald.

LES MEIR: Følelsesladd fredprisseremoni

Norsk etterforsking

Krigsbrotsverk, folkemord og brotsverk mot menneskeslekta blir etterforska av ei spesialavdeling i Kripos. «Denne seksjonen har til enhver tid flere saker hvor det gjøres undersøkelser med tanke på om det skal iverksettes etterforskning, blant annet etter tips fra utlendingsmyndighetene», opplyser justisminister Wara.

I slike undersøkingar skal Kripos alltid ha for auga at valdtekter og anna seksuell vald kan vere eit tema.

Vanskelege saker

I svarbrevet til Stortinget peikar Wara på fleire utfordringar – og prøver med det å svare på spørsmålet om kvifor påtalemakta ikkje har teke ut meir enn éin tiltale til no:

«Gjerningsstedet og en rekke av bevisene befinner seg ofte i urolige områder utenfor Norge, med pågående eller nylig avsluttede krigshandlinger.»

Dermed blir det vanskeleg for norsk politi på påtalemakt å få gjennomført effektive undersøkingar. Mellom anna er det ei stor utfordring å finne fram til vitne som er villige til forklare seg om mogelege overgrep, seier Wara.