«Jeg er kun et sendebud fra din Herre, som skal gi deg nyheten om en ren og fullkommen sønn», sa engelen til Maria.
Det lyder som et utdrag fra juleevangeliet. Men passasjen er hentet fra muslimenes hellige bok Koranen.
– Jesus regnes nemlig i islam for å være en av de viktigste profetene og har derfor en særstilling i islamsk tradisjon, sier Safet Bectovic, førsteamanuensis i islamstudier ved Teologisk fakultet.
LES MER: Fredsmegleren Abraham
«Ord fra Gud»
I den islamske fortellingen betraktes Jesu budskap i evangeliene som en guddommelig åpenbaring, men han regnes ikke som Gud eller Guds inkarnasjon. I Koranen betegnes Jesus altså ikke som «Guds sønn», men som «sønn av Maria».
– I tillegg til å være Marias sønn, er Jesus også et «ord fra Gud», ikke «Guds ord». Han blir født på en mirakuløs måte, litt som Adam. De to profetene har en særstilling i islam, sier han.
Maria har en viktig rolle i Koranen og blir som eneste kvinne nevnt med navn. Faktisk blir hun nevnt flere ganger i Koranen enn i Det nye testamentet.
– Maria er hellig i islam. I synet på Maria går islam mye mer i retning av det katolske synet, enn det lutherske, forklarer Bectovic.
Teologisk spenning
Det er særlig ett spenningspunkt som både binder og adskiller muslimer og kristne, forteller han.
– Muslimene anerkjenner Jesus som én av de viktigste profetene. Men det hjelper ikke så mye for kristne, så lenge han ikke anses som Guds sønn.
Også innad i islam er det en teologisk spenning om Jesu status. Det er grunnleggende for muslimer å tro på profetenes budskap, især budskapet fra de hellige skriftene: Moseloven, Toraen, Evangeliene og Koranen. I islam er Koranen guds ord til mennesket, men muslimer regner også de jødiske og kristne hellige skriftene for å være guddommelige åpenbaringer.
– Da kommer spørsmålet: På den ene siden skal man tro på Jesus, på den andre siden er spørsmålet om evangeliene er teologisk riktige, er Bectovic.
LES MER: Religion synliggjøres med innvandring
Muslimsk julefeiring
Dersom Jesus og Maria er viktige personer i islam, kan ikke muslimer da feire jul? Problemet med jul oppstår ifølge Bectovic når teologi møter vanlige menneskers praksis.
– På denne måten har vi muslimer, enten de er meget konservative eller salafi-orienterte, som forsøker å overbevise om at feiring eller deltakelse i andre religioners høytider ikke er legitimt.
Bectovic mener at dette er med på å forvirre andre muslimer. Selv tar han til orde for en mer pragmatisk tilnærming.
– Selvfølgelig blir man ikke kristen av å feire jul. Når konservative muslimer sier at når du deltar frivillig i gudstjenesten så anerkjenner du det kristne synet, er det ren teologi. Det er ikke alltid det samme i praksis, sier han.
Ifølge Basim Ghozlan, forstander for Det islamske forbundet, finnes det i utgangspunktet ikke markeringer verken av Jesus eller Muhammeds fødsel i islam. I senere tid har likevel mange begynt å feire Muhammads fødselsdag.
– I islam har man Gud i fokus. Profetene er mennesker, men vi skal lære av deres historier og få nytte av dem, sier han.
– Hva sier den muslimske teologien om den kristne julefeiringen?
– Å feire ham er ikke kontroversielt. Dersom man skulle begynt å feire noen sin fødselsdag i islam, da ville Jesus vært en av de viktigste personene å feire, sier han.
Det enkelte muslimer diskuterer, er om det er greit å delta i andre religioners religiøse handlinger.
– Der det blir understreket at Jesus var Guds sønn, blir det problematisk å være med, sier han.
Gode relasjoner
Likevel, ifølge Ghozlan er det ingenting i veien for at norske muslimer kan delta i julefeiringen, så lenge muslimer unngår å spise svin, drikke alkohol eller synge sanger som inneholder religiøse tekster.
– Jeg er en av dem som alltid har sagt at det ikke er noe galt i å delta i julefeiringen. Det kan til og med være positivt. Det er meningen i islam å vise respekt for sine medmennesker og ha gode relasjoner med andre, sier han.
For de fleste muslimer i dagens Norge fremstår julen likevel først og fremst som en sekulær feiring.
– Men det er veldig viktige religiøse aspekter i disse feiringene. De fleste norske muslimer deltar i feiringene på en eller annen måte.
Ghozlan forteller at de i hans familie ikke gir hverandre gaver i julen. Men mange muslimer han har kontakt med gir gaver til venner som feirer jul.
– Jeg er ikke en juleaktivist, men jeg synes tradisjonen er veldig fin og støtter at mennesker treffer sine slektninger og besøker foreldre oftere.
Ghozlan mener det er viktig at vi bruker tid sammen og ikke «bare sitter på telefonen».
– Det er viktige prinsipper som man må ta vare på, sier han.
Styrelederen i Rabita-moskeen har selv bare ett juleønske:
– Mitt eneste ønske når det gjelder julefeiringen, er at det blir mindre forbruk av alkohol.