Skeptisk til fostertesting

– Denne NIPT-testen klarer å gjøre det helt utrolige. Den finner DNA fra foster i mors blod. Det er som å finne en bitteliten nål i en kjempehøystakk. Selskapene som tilbyr slike tester konkurrer om kunder ved å tilby mest mulig informasjon om fosteret. Som eksempler kan man i tillegg til kromosomfeil, få vite om kjønn, mulige framtidige lærevansker og øyefarge, sier Bjørn Hofmann.

Han er professor i medisinsk etikk ved NTNU Gjøvik og Senter for medisinsk etikk, ved Universitetet i Oslo (UiO). Men han er skeptisk til at kvinner som ikke er i risikogruppen for å få barn med kromosomfeil, tar slike tester.

En kromosomtest er ikke uten risiko og den kan gi kvinner et svært vanskelig valg for tidlig, ifølge Hofmann.

Hundrevis

Hvert år reiser flere hundre gravide, norske kvinner til utlandet for å ta en blodprøve som kan påvise kromosomfeil på fosteret de bærer, ifølge NRK. Rundt 800 norske kvinner kommer til Barnmorskehuset i Sverige for å ta testen hvert år. De norske kvinnene utgjør omtrent halvparten av kundegrunnlaget deres.

Testen koster 5.000 kroner i Sverige, og den kan påvise tre kromosomfeil inkludert Downs syndrom. Denne måneden ble testen tilgjengelig i Norge, men den er kun for kvinner over 38 år. De som ellers oppfyller kriteriene for fosterdiagnostikk får også tilbud om testen.

Les også: Ingen abortfred

– Urolige

Flere kvinner tar testene fordi de er blitt urolige av det de leser og hører om temaet, mener Hofmann. Til tross for at risikoen for å få barn med alvorlige kromosomavvik for en kvinne er på 0,1 til 1 promille langt opp i 30-årene.

– Et av de viktigste argumentene som kvinnene oppgir for å ta en kromosomtest tidlig i svangerskapet er at de da kan ta avgjørelsen tidlig, for om de ønsker å beholde barnet eller ta abort. Men du kan ende opp med å ta en usikker beslutning, sier Hofmann og utdyper:

– Når risikoen for utviklingsavvik er lav, slik som for kvinner i 20- og langt opp i 30-årene, vil et svar som viser avvik være usikkert. Tar man abort på bakgrunn av testen alene, vil det være en betydelig sjanse for at man aborterer et friskt foster.

Fagfolk anbefaler derfor en bekreftende eller avkreftende såkalt invasive test. Men testen har en 0,5-1 prosent sjanse for spontanabort, og svaret kommer først mye senere i svangerskapet, slik at mange ikke får tatt en beslutning tidlig.

– Fosteret har utviklet seg mer, og det blir senabort. Dette er det viktig at kvinnene vet, påpeker Hofmann.

Les også: Kutter hardt i abortnemnder

– Ikke abort

Kari Aarø, politisk leder i Jordmorforeningen, ser at stadig flere kvinner tar tidlig ultralyd for å se om fosteret lever, har en normal utvikling og at det nå er noen som ønsker å ta NIPT-testen.

– Men det er ikke nødvendigvis slik at alle som får positive NIPT-tester, tar abort. Behovet for å vite alt om det ufødte barnet er blitt mye større, sier Aarø.

Hun understreker at Jordmorforeningen har ikke tatt standpunkt til testingen, men at foreningens faglig etiske komité skal vurdere det.

– Kvinner stiller større krav til seg selv og samfunnet i dag enn tidligere. Før visste man ikke så mye. Noen fremskritt innenfor bioteknologien er positive, samtidig er det viktig å stoppe opp og vurdere de faglige og etiske aspektene, sier Aarø.

Les også: Aborttallene går nedover

– Risikofritt samfunn

Professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, mener testingen speiler en samfunnsutvikling, der vi får stadig mindre toleranse for uforutsigbarhet og risiko i livet.

– Den driven vi har mot et nullrisiko-samfunn er et dødfødt anliggende. Vi er nødt til å sette spørsmålstegn ved om tidlig diagnose og kromosomtesting av foster er et fornuftig prosjekt. Dette åpner jo for et sorteringssamfunn, påpeker Westin.

Han mener sosiale medier bidrar til å forsterke behovet for å få kontroll over livet.

– På sosiale medier forer vi hverandre med angstmeldinger som kanskje ikke er velbegrunnet. Vi forsterker hverandres synspunkter og hisser hverandre opp. Det alminneliggjør også bruken av slike tester. Vi kan av og til være glad for vår uvitenhet. Det gjør faktisk livet mer levelig, sier Westin.