Nyheter

Vil videreføre et sterkt bispedømme

Helge S. Gaard fikk flest stemmer da Stavanger sist skulle få ny biskop. Under tvil sa han ja til å stille igjen.

For tiden er Karmøy-prost Helge S. Gaard opptatt av å forberede prekener og alle gudstjenestene han skal ha i julen. Han kjenner også litt på at folkene rundt ham nå stemmer på hvem som skal bli ny biskop i bispedømmet.

– Jeg hadde nok noen runder med meg selv før jeg sa ja til å stille igjen, men det oppleves greit å være med på nytt. Jeg vet hva jeg går til.

– Du har fungert som biskop i perioder. Hvordan har det vært?

– Det har vært greit, interessant og meningsfullt. Det som gjorde meg i tvil nå, var prosessen sist. Den er langtekkelig og litt uforutsigbar, i og med at det er mange uker fra avstemningen til Kirkerådet avgjør, og de står fritt til å velge den de vil av de tre til slutt uansett.

LES OGSÅ: 53 kandidater foreslått som Ivar Brauts etterfølger

Større skala

Helge S. Gaard fikk flest stemmer i den store avstemningsrunden lokalt og nasjonalt forrige gang i Stavanger, men ble ikke den Kirkerådet valgte.

– Som fungerende biskop stemte jeg på Kirkemøtet for at lokal avstemning skulle avgjøre ved bispevalg. Det var ikke bare relatert til min egen opplevelse. Jeg mener at det er viktig at biskopen har en lokal oppslutning, også om det ikke er meg.

– Hvorfor vil du bli biskop?

– Jeg har vært prost i Karmøy i 13 år og synes vi har fått til mye med menighetsliv, kirkebygging, og å bygge relasjoner. Jeg synes det hadde vært spennende å prøve dette i en større skala i bispedømmet.

– Hva har det å si for deg at det er Stavanger bispedømme det gjelder?

– Det har det aller meste å si. Jeg kjenner bispedømmet og vet at det er et utrolig potensial i menigheter som allerede gjør et godt arbeid. Det å kunne være leder, tilrettelegger og en som motiverer inn i dette, utfordrer meg.

Madagaskar

Gaard er født i Sunnfjord og vokste opp i Sandnes, Bergen og på Karmøy.

– Hvorfor ville du bli prest?

I ungdommen var mine alternativ å ta en utdanning som gjorde at jeg ble fulltidsansatt i Guds rike, eller bli frivillig medarbeider. Jeg kjente på en tiltrekning og Guds kall til å ta utdanning som prest. Jeg begynte på Misjonshøgskolen med sikte på en tjeneste ute i en av våre søsterkirker først, og i Norge etterpå.

– Hva har det gjort med deg at du var misjonsprest/prestelærer på Madagaskar i flere år?

– Å se at folk har lite og vi har nok, gjorde noe med meg og tankene mine om fattig og rik. Det har også preget meg at de la livet sitt i Guds hender. Enten de var ute og kjørte bil, prøvde å skaffe seg mat eller opplevde sykdom, så hadde de en gudstro som preget livet deres.

Fremmede for tro

– Hva er de viktigste utfordringene for Den norske kirke nå?

– Mange er fremmedgjorte overfor kristen tro, og har ikke den nærkontakten vi har sett i tidligere generasjoner. Vi må rett og slett vinne nye generasjoner, slik at de kommer og døper barna sine og kan lære dem opp i kristen tro.

– Hvilke tanker har du om at det opprettes valgmenigheter og andre menighetsplantinger?

– I utgangspunktet mener jeg at alt kristelig engasjement er godt, og at flere arbeidslag når lenger ut. Valgmenigheter er en del av kirkestrukturen, og det er IMI-kirken også. Dem samarbeider vi med allerede. I tillegg har det oppstått en del frittstående menigheter som jeg håper vi også kan stå sammen med om et vitnesbyrd om Jesus til nærmiljøet.

Aktivt

– Spørsmålet om ekteskapssyn og vigsel av likekjønnede har skapt uro og splittelse over noen år. Hvordan ser du på dette?

– Det lett å dele inn i for og mot vielse av samkjønnede, men spekteret mellom der er stort. På tvers av dette står vi sammen om evangeliet og er enige om mye. Det er mange nyanser og det blir ekstra viktig for oss som ikke vier samkjønnede, å vise at vi ikke diskriminerer dem. Er det vedtatt at det skal være to syn, er det biskopens oppgave å sørge for at det er plass for begge syn.

– Hva særpreger bispedømmet?

– Det er et bispedømme med stor menighetsaktivitet og engasjement. I alle undersøkelser er prestetjenesten her sterkt belastet og travel. Det viktig at biskopen følger opp dette overfor våre ansatte. Men det viser også at det er mye levende gudstro i menighetene. De er kreative og ønsker å få flere med seg. Bare i Det norske misjonsselskap, som jeg kjenner godt, kommer nesten 25 prosent av inntektene fra Stavanger bispedømme. Dessuten er det et særpreg at vi ligger på en kyststripe med nærkontakt til England og verden utover.

– Hvilke spørsmål er for deg teologisk utfordrende?

– Trosmessig er jeg er nokså enkel. Gud er større enn mine tanker. Jeg synes det er utfordrende der mine teologiske meninger kommer slik i søkelyset at det er støtende for andre. Jeg er en teambygger og en som ønsker å samarbeide med alle.

Mer enn en jobb

– Hva gjør du hvis du trenger å slappe av?

– Da går jeg gjerne en tur. Har det vært en travel dag, ser jeg gjerne litt på TV-kanaler. Jeg liker å gjøre praktiske ting, enten det er hus eller bil. Har jeg tid, går jeg på en fotballkamp hvis det er. Jeg har ikke så mange hobbyer. Å være prest er en måte å leve på for meg.

– Hva tror du vil være ditt særpreg som biskop?

– Jeg vil være nær de ansatte, menighetene og folket i bispedømmet.

HVEM BLIR NY BISKOP I STAVANGER?

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter