FNs migrasjonsplattform, ofte kalt Marrakech-avtalen skal vedtas i Marokko neste uke. Den består av 23 mål.
FN er nøye med å fastslå at migrasjonsplattformen ikke innebærer at landene må oppgi suverenitet. Hvert enkelt land skal fortsatt bestemme egen migrasjonspolitikk, og avtalen er ikke bindende på noen måte. FN-sambandet her i Norge har skrevet en artikkel der de for-søker å forklare hva avtalen.
Felles tilnærming
«Plattformen danner et rammeverk for håndtering av migrasjon,» skriver FN-sambandet på sine nettsider. Meningen er at alle medlemslandene i FN skal få en «felles tilnærming» til internasjonal migrasjon. Dette mener FN kan gjøre mye for å forhindre misbruk av arbeidsmigranter, for eksempel det fremmedarbeidere i rike stater i Midtøsten blir utsatt for.
I tillegg skal avtalen sørge for internasjonalt samarbeid innen grensekontroll og returordninger, og mot menneskehandel. «Plattformen krever ikke amnesti for ulovlige innvandrere. Den sier ikke noe om hvor mange flyktninger eller innvandrere Norge skal ta imot,» presiserer FN-sambandet, som svar på to av de vanligste påstandene rundt plattformen.
Pressefrihet
Mye oppmerksomhet er også rettet mot det 17. målet, som handler om «å fjerne alle former for diskriminering av migranter, og å støtte opp under en kunnskapsbasert offentlig debatt om tematikken», ifølge en uoffisiell norsk oversettelse som ligger på regjeringens nettsteder.
Denne setningen er blitt tolket som en inngripen mot pressefriheten, og Norsk Redaktørforening har kalt den problematisk. Imidlertid presiserer plattformen selv at «en åpen og fri debatt bidrar til en helhetlig forståelse av alle sider ved migrasjon.»
LES UNE BRATBERGS KOMMENTAR: Det krever en landsby å oppdra et barn
Effekt
Selv om den ikke er bindende, håper FN at den vil ha en reell effekt. «Plattformen kan bli brukt som utgangspunkt for dialog mellom statene om nasjonale beslutninger,» foreslår FN-sambandet.