– Når afrikanske religiøse ledere setter seg ned og diskuterer med LHBT-personer, innser de at å diskriminere mennesker som er skapt i Guds bilde – akkurat som alle andre – er galt, sier Leboheng Matela, regional koordinator for kirkerådene i det sørlige Afrika.
I regi av kirkerådene driver Matela dialog med prester og pastorer om kirkenes rolle i å svare på vold og undertrykking av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
Situasjonen i andre afrikanske land, som Uganda og Tanzania, vekker bekymring. Religiøse ledere ønsker ikke å støtte opp under vold.
De ønsker også å kunne møte både unge og også foreldre som kommer med spørsmål om seksuell orientering og kjønnsidentitet på en informert måte, ifølge den norske organisasjonen FRI som er med på å støtte dialogprogrammet.
Forrige uke var hun på besøk i Oslo for å innlede på et arrangement for å markere verdens aidsdag i regi av Kirkens Bymisjon, Hiv Norge og FAFO.
LES MER: Er denne mannen en gryende diktator?
Liten landsby
Matela vokste opp i en liten landsby i Lesotho – et kongedømme med rundt to millioner innbyggere, omkranset av Sør-Afrika. Da hun var liten gikk hun 30 kilometer hver vei for å komme seg til skolen.
Av alle som gikk den lange veien var hun den eneste som tok høyere utdanning.
– Nå er jeg en rollemodell for andre barn fra den landsbyen. Flere tar nå utdannelse og går til skole. Det er jeg stolt over, sier hun.
I begynnelsen av november skrev Vårt Land om forfølgelse av homofile i det østafrikanske landet Tanzania. Ifølge Matela er situasjonen i dag at de fleste afrikanere er under innflytelse av religiøs eller kulturell praksis som fordømmer og fryser ut LHBT-personer.
I Sør-Afrika er diskriminering av LHBT-personer forbudt ved lov. Likevel lever mange LHBT-personer i frykt.
– Lesbiske kvinner kan bli voldtatt, og mennesker som ikke passer til kjønnsnormene kan risikere å bli drept. I andre land, slik som Mosambik er homofili avkriminalisert, men det er fremdeles diskriminering mot LHBT-personer, forteller Matela.
Religiøse ledere
Religiøse ledere spiller ofte en indirekte, og i enkelte tilfeller en direkte rolle i å skape et farlig klima for LHBT-personer i regionen.
Mange bruker bibelske tekster til å fordømme homoseksualitet og kjønnsuttrykk som ikke samsvarer med tradisjonelle kjønnsroller. Én av årsakene er at kirkene innehar lite kunnskap om tematikken.
– Dette får en innflytelse på kirkegjengernes syn på LHBT-personer. I tillegg står idealet om barnefamilien sterkt i afrikanske land. Mange ser på LHBT-personer som en trussel mot dette idealet, sier hun.
Det er også vanskelig å skille kultur fra religion i regionen, forklarer Matela. De religiøse lederne er oppdratt i den afrikanske kulturen som igjen påvirker hvordan de leser Bibelen.
– Noen bruker til og med Bibelen for å kjempe frem kulturelle saker, sier hun.
Sammen i dialog
Religion har fremdeles en sterk plass i det sørlige Afrika.
– Dersom vi klarer å forandre holdningene til religiøse ledere, vil de påvirke kirkegjengerne, sier hun.
I Matelas arbeid engasjerer hun derfor religiøse ledere til dialog og refleksjon over hvordan de bruker Bibelen, samt konsekvensene av å bruke Bibelen til å preke mot enkelte mennesker. Dialogmetoden hun bruker ble i 2016 omfavnet av den økumeniske organisasjonen «Fellowship of Christian Councils in Southern Africa».
– Nå som dialogarbeidet har blitt omfavnet i hele regionen betyr det at vi kan spre arbeidet til flere steder. Vi har nå startet arbeidet i to land og ser allerede forandring.
Hun tror at dialogarbeidet også kan påvirke de lokale myndighetene.
– Dersom ministeren eller presidenten i kirken hører sin egen pastor preke om inkludering av LHBT-personer vil dette påvirke dem, slik at de i neste omgang kan ta med seg når de lager lover. Ved å konsentrere oss om kirkene kan vi også være med på å endre det større bildet.