– Vergemålsloven gir svært dårlig rettssikkerhet. Den åpner for at en vilt fremmed person kan bestemme over hele ditt liv som voksen – kun med en legeerklæring, understreker Berit Vegheim, leder i Stopp Diskrimineringen.
Stiftelsen som jobber mot diskriminering av funksjonshemmede, ønsker å avskaffe vergemålsloven fordi de mener den bryter med menneskerettighetene. Flere enn 120 andre organisasjoner i Norge stiller seg også bak kravet, deriblant Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO).
– Norge har forpliktet seg til FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Ifølge den er det din vilje og preferanse som skal bestemme. Men Vergemålsloven sier at det er noen andre som vet ditt eget beste. Dette bryter med menneskerettighetene, påpeker Vegheim.
Tolga-saken
Hun viser til Tolga-saken, der tre brødre ifølge VG ble registrert som psykisk utviklingshemmede og umyndiggjort uten å vite det. Hun mener den demonstrerer hvor vanskelig det er å ta tilbake egen myndighet.
– At folk må på Dagsrevyen for å kvitte seg med diagnose og vergemål demonstrerer nettopp hvorfor det er brudd på menneskerettighetene å ta fra folk rettslig handleevne, understreker Vegheim.
Hun mener at selv om vergemål i utgangspunktet er ment å være frivillig, og at det krever en domstolsbehandling for å umyndiggjøre noen, så skjer ikke dette i praksis.
– Nesten alle funksjonshemmede som blir umyndiggjort, blir det ved et vedtak basert på en legeerklæring i dag, sier Vegheim.
Abort og sterilisering
Hun viser til flere saker der mennesker er blitt umyndiggjort og plassert i bofellesskap mot sin vilje. Og saker der vergen bestemmer hvor mye tid de skal tilbringe med familie og venner. Det hjelper lite om Statens sivilrettsforvaltning påpeker at det er ulovlig – det er ingen som kontrollerer hva som skjer under vergemål, ifølge Vegheim.
I dag kan i utgangspunktet alle bli verge. Alt fra pårørende, folk i nærmiljøet, til advokater.
– Dersom en person er umyndiggjort, kan vergen samtykke til helsehjelp og tvangsinngrep etter pasient- og brukerrettighetsloven. Vergen kan også søke om og ta beslutning om sterilisering, abort og kliniske forsøk. Uten at den som er satt under vergemål har samtykket til det, påpeker Vegheim.
– Men er det ikke mange som får hjelp av verger til for eksempel å styre sin egen økonomi?
– Dersom noen er skjødesløse med egne penger, har vi lover og regler som allerede ivaretar dette. Norge er dessuten forpliktet via CRPD til å bygge opp støttesystemer, der de som trenger det kan få tilbud om hjelp og veiledning. Men dette er ennå ikke blitt gjort, sier Vegheim.
– Er kjent med utvikling
Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en e-post til Vårt Land at de er kjent med at de fleste med funksjonshemming som blir umyndiggjort, blir det med vedtak basert på legeerklæring.
– Sivilrettsforvaltningen har opphevet enkelte vedtak hvor vergemålet ikke var frivillig, slik som i Tolga-saken, opplyser departementet, som understreker at de ønsker at mulige brudd på vergemålslovgivningen og retningslinjer blir avdekket.
I kjølvannet av Tolga-saken har departementet bedt sivilrettsforvaltningen om å gjennomgå Tolga-saken grundig, samtidig som de skal opplyse om de avdekker andre, lignende saker.
Vergemålsloven oppfyller Norges forpliktelser i FN-konvensjonen CRDP, mener departementet.
Sikre retter
– Hvorfor er det ikke etablert et system for å tilby beslutningsstøtte for folk som trenger hjelp, og som er helt sentral for å oppfylle CRPD- konvensjonen?
– Vergemålsloven skal ivareta personer med svært ulike behov for støtte og bistand, og bidra til å sikre at også andre menneskerettigheter enn retten til selvbestemmelse oppfylles. Derfor er det vanskelig å se at en ordning med beslutningsstøtte vil være tilstrekkelig. Dette gjelder særlig for grupper med svært omfattende bistandsbehov, svarer departementet.