– Kirken har et enormt ansvar

– Guds skaperverk er truet på alle måter. Livsførselen vår har ledet til en temperaturøkning som vil gjøre livet svært vanskelig, og redusere det biologiske mangfoldet dramatisk, sier økoteolog Tom Sverre Tomren.

Den nyeste klimarapporten til FNs klimapanel (IPCC) fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste. Men som Vårt Land skrev lørdag finnes også de som mener at klimasaken ikke bør være kirkens anliggende, siden Gud uansett har lovet å skape en ny himmel og en ny jord. Siden bispemøtet i 1969 for første gang uttalte seg om forurensning og miljø, har likevel Den norske kirke (Dnk) stadig fremmet ulike miljø- og klimatiltak. Men innsatsen er langt fra godt nok, ifølge Tomren.

– Den nye klimarapporten tilsier at man må sette tre ganger så mye kraft bak klimatiltakene, sier han.

Enormt ansvar

Ifølge Tomren bør Den norske kirke (Dnk) ta enda større grep, siden dette er landets største medlemsorganisasjon – med 7000 ansatte, et budsjett på omtrent 3 milliarder kroner, og virksomhet i omtrent 1600 forskjellige bygg.

– Det påhviler Dnk et enormt ansvar, sier han.

Tomren fullførte i 2014 doktoravhandlingen Miljøetikk og økoteologi i Den norske kyrkja. Da fant han ut at hverken politikere eller befolkningen generelt lenger lytter tungt til hva kirken sier. Men Dnk har fortsatt sterk påvirkningskraft på sine aktive medlemmer. Kirken har ifølge ham både autoritet og kompetanse til å si at det ikke er «ålreit» å reise på handletur til London. Her mener han at prester og biskoper må vise vei.

– De må være klare og tydelige forbilder, sier Tomren.

LES MER: Klimaforskere frykter seks meter havstigning

Må feie egen dør

Ifølge Per Ivar Våje, seniorrådgiver for klima og miljø i Kirkerådet, har Den norske kirke foreløpig ikke satt i gang en skikkelig drøfting av hvordan den skal respondere på FNs nye klimarapport.

– Det vi har gjort lenge er å jobbe for flere «grønne menigheter». Det er viktig at hver enkelt menighet tar initiativ til miljøtiltak. Her er det viktig å tydeliggjøre koblingen til kristenlivet og det kristne fellesskapet – at man ikke gjør det som et enkeltindivid, men får motivasjon til å gjøre noe sammen, sier han.

Grønne menigheter har eksistert siden 2006. Menighetene som blir med i ordningen forplikter seg til å iverksette en rekke klima- og miljøtiltak. Det kan være å oppfordre renovasjonsselskapene til å sortere, eller kreve at vareleverandører er miljøsertifiserte.

LES KOMMENTAR: – At Gud skal skape en ny jord, er ikke noen begrunnelse for at vi kan ødelegge den vi har

Ikke klimabudsjett

I 2017 innførte Oslo kommune et såkalt «klimabudsjett» som viser hvilke tiltak som må gjennomføres for at hovedstaden skal nå egne klimamål.

– Per dags dato er det ikke et klimabudsjett i Den norske kirke. Men kirken har nå har gjennomført et klimafotavtrykksregnskap for hele organisasjonen, og har forbedret muligheten til å dokumentere effekten av ulike klima- og miljøtiltak, Våje.

I Den norske kirke ligger de store økonomiske og energiavgjørelsene i de kirkelige fellesrådene, sammensatt av representanter fra de valgte menighetsrådene i hver enkelt kommune. Nå skal også fellesrådene kunne bli «grønne», det vil si at de forplikter seg til å gjennomføre klimatiltak, samt dokumentere arbeidet og vise fremgang.

– Dette kan være en vinn-vinn situasjon dersom investeringene på lang sikt sparer klimagassutslipp og samtidig gir en bedre driftsøkonomi, sier han.

– Kan ikke kirken også gå foran med et godt eksempel, for eksempelvis ved å kutte ut kjøtt i kirkelige sammenhenger eller å legge møter til steder man ikke trenger å fly?

– I Borg bispedømme har man snakket om å redusere kjøttinntaket i måltidene på bispekontoret. Det er ikke snakk om vegetarkost hele tiden, men å få en bevissthet rundt det. Når det gjelder reiser er det veldig mange av oss som jobber med dette som mener det burde bli satt mer på dagsorden, sier Våje.

LES MER: Misfornøyd med klimasatsingen

Nøysomhet

I 2013 gjennomførte professor Hans Morten Haugen ved VID vitenskapelige høgskole en undersøkelse blant lederne for ti norske misjonsorganisasjoner, for å kartlegge deres holdning til klimaspørsmålet. Haugen fant at misjonslederne var gjennomgående opptatt av miljø og klima, men mente også at det var vanskelig å finne samme grad av miljøengasjement på grasrotnivå i misjonsorganisasjonene.

– Jeg vet ikke om jeg kan trekke frem veldig mange konkrete tiltak, sier Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), som er Nordens største misjonsorganisasjon med rundt 50.000 medlemmer.

– Men vi ønsker å ha stikkordet gudsfrykt med nøysomhet som et stikkord for vårt arbeid. Det vil i praksis bety en nøysom holdning som kommer klimaet til gode.

Ottosen kan likevel vise til at organisasjonen de siste årene har blitt «mer» papirløse, har kuttet ned på fysiske møter som behøver reising, og nå satser offensivt på ny teknologi og møter via Skype. I tillegg driver NLM to selskap som arbeider med gjenbruk og miljø: NLM-gjenbruk og søsterselskapet NLM-miljøet.

– Vil NLM vurdere å innføre en form for klimabudsjett?

– Det har vi aldri snakket om, så det blir vanskelig å si noe konkret om det fra vår side. Men vi ønsker å ha en grunnholdning i det å ta vare på skaperverket som skal spille inn i vurderingene vi gjør, sier han.