– Donbass har blitt en veldig rotete affære for Russland, sier Tor Bukkvoll.
Han er Russlandforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).
Konflikten i den såkalte Donbass-regionen, som altså ligger rundt storbyene Donetsk og Luhansk i det sørøstlige Ukraina, har pågått helt siden Euromaidan-opprøret vinteren 2014. Pro-russiske krefter svarte på opprøret ved å opprette to utbryterstater. Aleksandr Zakhartsjenko ledet den ene, Folkerepublikken Donetsk (DNR). Han ble drept av en bombeeksplosjon fredag.
Drapet eskalerer ikke konflikten
Konflikten i Donbass har foregått i snart fem år. Partene inngikk i utgangspunktet en våpenhvile i Minsk i 2015, men denne er blitt nesten kontinuerlig brutt siden. Tall fra FN forteller at mer enn 10.000 er blitt drept. Bukkvoll tror ikke på noen form for eskalering som følge av drapet på Zakhartsjenko.
– Det eneste måtte vært om dette drapet fører til så kaotiske tilstander blant eliten i utbryterstatene at Russland må gripe inn, sier han.
Man antar at Russland har kontroll på denne gruppa, men ukrainske myndigheter spekulerer i at det kan være et oppgjør opprørsgrupper imellom.
LES OGSÅ: Uroen mellom Russland og Ukraina forsterker motsetninger i den ukrainske kirken
Bruker konflikten for å holde Ukraina utenfor Nato
Bukkvoll mener det russiske regimet er fornøyde med området opprørerne kontrollerer i Donbass, og ikke ønsker å involvere seg ytterligere. De bruker det for å presse Ukraina.
– Krigen i Donbass er for eksempel en grunn til at Ukraina ikke kan melde seg inn i vestlige institusjoner som EU og Nato, forteller Geir Flikke.
Han er førsteamanuensis for Russlandstudier på Universitetet i Oslo.
En drøm og en byrde
Russisk folkeopinion er derimot betydelig mer skeptisk til at man opprettholder Donbass-konflikten. Selv om den direkte militære innblandingen er svært begrenset, subsidierer Russland utbryterrepublikkene med enorme pengesummer. Bloomberg News skal ha fått høre fra anonyme kilder i DNR-apparatet at Russland bruker 2,5 milliarder rubler (rundt 300 millioner kroner) på pensjonsutbetalinger i regionen hver måned.
– Som forskeren Jekaterina Shulman sa i en debatt sist mandag: for de fleste russere vil annektering av Krim ses på som en drøm som gikk i oppfyllelse, mens krigen i Donbass ses på som en byrde som bør glemmes, sier Flikke.
Har blitt en hengemyr
Bukkvoll bekrefter at konflikten, og pengebruken, er upopulær i den russiske befolkningen. Mens annekteringen av Krim gikk fort og var relativt smertefri, har altså Donbass-konflikten blitt en russisk hengemyr, som det er vanskelig å trekke seg ut av.
– Folk blir irritert når staten bruker store penger på Donbasskonflikten, mens Putin sier man må øke pensjonsalderen, sier han.
President Vladimir Putin møtes med store protester i Russland for tiden, grunnet forslaget om å øke pensjonsalderen med fem år.
Konflikten forårsaker sanksjoner
I tillegg peker Bukkvoll på de økonomiske sanksjonene som konflikten har bragt med seg. Mens sanksjonene i forbindelse med annekteringen av Krim var fokusert på enkeltpersoner i statsadministrasjonen, har Donbass-konflikten medført økonomiske sanksjoner som rammer hele befolkningen og bremser opp veksten i russisk økonomi.
– Blir gående til den blir for upopulær
Ingen av de to russlandkjennerne tror på en snarlig løsning.
– Jeg heller mot at konflikten blir liggende på dagens nivå i mange år, og at prosessen rundt å implementere våpenhvilen stagnerer helt, sier Flikke.
– Trolig blir konflikten gående til den eventuelt blir helt uholdbar for opinionen, og det vil trolig ta flere år, sier Bukkvoll, som imidlertid ser en liten mulighet.
– Dersom innblandingen i Donbass blir så upopulær i den russiske opinionen at det skaper problemer for regimet, kan det tvinge fram en snarlig løsning, sier han.
Bukkvoll peker på at Putin og Kreml, på tross av at de ikke kan regnes som demokrater, bryr seg om regimets anseelse i befolkningen.