Nyheter

Laget håndhilse-guide

Flyktninger spurte etter råd om håndhilsing. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) laget veileder: I Norge håndhilser vi.

Bilde 1 av 2

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– De aller fleste muslimer vi snakker med kommer fram til at å håndhilse på det motsatte kjønn er greit, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Generalsekretæren i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) mener problematikken er marginal, tross at de har skrevet om temaet i sin guide om tro og livssyn i Norge.

LES OGSÅ: Nektet å håndhilse. Det finnes andre måter å hilse på, mener ombud

Laget håndbok

Guiden «Å leve med tro og livssyn» ble skrevet da det kom mange flyktninger til Norge i 2015. Her anbefaler de alle å håndhilse fordi det betraktes som høflig og respektfullt i Norge. Dessuten har en som håndhilser bedre sjanse for å lykkes, blant annet i arbeidslivet.

STL har vært opptatt av at man kan leve ut sin religionsfrihet, uten at det går på bekostning av andres friheter, ifølge generalsekretæren.

– Hvis man ønsker å ikke spise svinekjøtt, for eksempel, er det enkelt å legge til rette for det. Hvis du derimot velger å ikke hilse i en ordinær hilsesituasjon, stiller du deg på utsiden av fellesskapet, mener Ingrid Rosendorf Joys.

En muslimsk lærervikar som ikke ville håndhilse på kolleger på Ekeberg skole i Oslo fikk ikke fornyet kontrakt, skrev Dagsavisen denne uka. Nav nektet deretter å gi ham sosialstønad siden de mente han hadde sagt nei til videre arbeid. Diskrimineringsnemnda behandler mannens klage i oktober og avgjør trolig saken i november.

Juridisk oppbakning

Geir Woxholth er jussprofessor ved Universitetet i Oslo, og har engasjert seg i saken. Han oppfatter at lærervikaren bryter Likestillings- og diskrimineringsloven.

– Religiøse årsaker er ikke unntatt kravet om likestilling mellom kjønnene, sier Woxholth til Vårt Land.

Han mener at vikaren ikke blir diskriminert mot fordi han er muslim.

– Det er ingen direkte konflikt mellom trosretninger her. Håndhilsing er en sekulær skikk i Norge. Spørsmålet er dermed om loven innbefatter forskjellsbehandling av kjønnene basert på religion, sier Woxholth.

I et lengre Facebook-innlegg onsdag kveld redegjorde han for sitt syn.

Jussprofessoren mener at loven helt tydelig gjør dette. Loven gjelder alle områder i samfunnet, gjentar han. Han peker på at i tillegg til at lærervikaren forskjellsbehandler basert på kjønn, står han også for en forskjellsbehandling som er motivert av religion, noe han mener få har tenkt over.

LES OGSÅ: Feide om forståelse for fristelser

Handler om andre enn deg selv

Den enkeltes trosfrihet må vike for andre personers rettigheter i tilfellet håndhilsing, mener Ingrid Rosendorf Joys.

– Det handler ikke bare om deg selv. Det er enkelt å tilrettelegge for mat, bønnetider, og lignende, men akkurat når det gjelder hilsing, som er samhandling med andre mennesker, så må man få til felles løsninger og samtale, sier generalsekretæren.

Ikke konflikt

Joys sier det ikke er noe unikt at religionsfriheten og andre friheter kolliderer.

– Du kan ikke slå den ene menneskerettigheten i hjel med en annen.

Hun er likevel forsiktig med å bruke ordet konflikt om håndhilsesaken men omtaler det heller som tema som det må snakkes om.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter