Nyhetsbyrået Reuters fortalte 24. juni om en massakre på 200 kristne bønder i delstaten Plateau i Nigeria.
Massakren ble øyensynelig utført av folk fra det nomadiske gjeterfolket fulani. Fulaniene er hovedsakelig muslimske, noe som har gjort at konflikten har blitt oppfattet som religiøst begrunnet. Nigeria-ekspert Camilla Houeland er skeptisk til en slik framstilling.
– Jeg er av den oppfatning at de fleste konfliktene i Nigeria kan forklares uten at religion er i bildet, sier Camilla Houeland.
Houeland er på ferie og har derfor ikke fått satt seg inn i omstendighetene rundt massakren, men hun kjenner godt til de lenge vedvarende konfliktene i området.
Kompliserte konfliktlinjer
Houeland forklarer at selv om religion spiller en rolle i nigerianske konflikter, så er det andre årsaker som har ledet til konflikten mellom fastboende i Plateau og fulaniene.
– Dette er en del av det som kalles midtbeltekonflikten, og i den er det en rekke sammenfallende konfliktlinjer. Boko Harams herjinger og ørkenspredning i nord har presset fulaniene lengre sør enn de vanligvis har ferdes. Dette har ledet til at de har krasjet med de fastboende bøndene sentralt i Nigeria.
LES MER: Boko Haram har satt dype spor i Nigeria.
Houeland forklarer at fulaniene selv hevder å ha bruksrett til deler av området befolket av de fastboende bøndene, og at dette har ledet til konflikt.
– De religiøse skillelinjene har også blitt tydeligere i senere tid, noe som har blitt nøret opp under av spesielt lokale politikere.
Får kritikk
Nigerias nåværende president, Muhammadu Buhari, får sterk kritikk for hvordan han har håndtert konflikten.
I den nigerianske avisen The Premium Times får Buhari blant annet sterk kritikk fra deler av det nigerianske senatet for sin «illevarslende stillhet» vedrørende massakren.
Buhari er selv fulani, noe Houeland mener gjør ham spesielt utsatt for kritikk.
– Siden han er fulani er det naturlig at han får kritikk om han ikke gjør nok.
– Det er likevel svært uoversiktelig i Nigeria for tiden, og vanskelig å vite hvem han skal lytte til, ettersom det er presidentvalg til neste år, fortsetter Houeland.
LES MER: Ikke alle lot seg kue av Boko Haram.
Betent valgsituasjon
Houland forklarer at Nord- og Sør-Nigeria historisk har byttet på å holde presidentembetet. Dette ble brutt da Nigerias forrige president, Goodluck Jonathan, ble president uten valg.
Etter at landets president, Yar’Adua, i 2010 ble sykmeldt tok Jonathan, daværende visepresident, over embetet. Jonathan var selv fra Sør-Nigeria.
I omtrent samme periode flammet konflikten rundt den islamistiske terrororganisasjonen Boko Haram opp i Nord-Nigeria, og Jonathan høstet senere kritikk for å ha ventet for lenge med å takle organisasjonen.
– Det har vært spekulert i om Jonathans sene reaksjon skyldtes at han ikke tok krisen seriøst. Han kan ha trodd at konflikten rundt Boko Haram ble manipulert og spilt opp for å fronte en kandidat fra nord til presidentvalget i 2015, sier Houland.
President Buhari er fra nord og vant valget i 2015. Noe som også var første gang en sittende president tapte presidentvalget i Nigeria.
– Buhari er fra nord, og han fikk stor tillit etter han delvis klarte å hamle opp med Boko Haram, sier Houeland.
Nå spekuleres det i om sikkerhetspolitikken i Nigeria kan brukes mot Buhari, slik den ble brukt mot Jonathan.
Avisen The Premium Times har allerede meldt om kritikk mot Buhari for at han ikke jobber hardt nok for å ta vare på sikkerheten til innbyggerne i Plateau.