Nyheter

Vil vente med ny kirkeordning

– Vi kan ikke vedta den nye kirkeordningen før vi kjenner Trossamfunnsloven, sier Kristin Gunleiksrud Raaum. – En forsinket kirkelovsprosess kan skape usikkerhet, sier Harald Hegstad, som stemte imot utsettelsen.

Bilde 1 av 2

Kirkerådsmøtet vedtok forrige uke å utsette høringen om en ny kirkeordning. Høringen skulle opprinnelig bli sendt ut i juni, med frist 1. oktober, men må nå vente til neste kirkerådsmøte i september. Det betyr at Kirkemøtet mest sannsynlig ikke vil kunne behandle forslag til ny kirkelov før våren 2020, altså et år etter at Stortinget vedtar Trossamfunnsloven.

– Kirkerådet mener man ikke kan vedta den nye kirkeordningen før vi kjenner Trossamfunnsloven som Stortinget skal vedta våren 2019. Det blir som å vedta en forskrift før man kjenner en lov, sier kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum.

Den nye kirkeordningen skal blant annet klargjøre hvem som skal ha arbeidsgiveransvar i kirken: bispedømmene eller fellesrådene.

For komplisert

En av de viktigste årsakene til at høringen blir utsatt, er at det nåværende dokumentet, som er ført i pennen av Kirkerådets sekretariat, først og fremst er et grundig underlagsdokument. Høringsinstansene, altså bispedømme, felles- og menighetsråd, skal få selve høringsdokumentet, som enda ikke er klart, forteller Kirkerådslederen.

Dette høringsdokumentet vil være mer tilgjengelig enn underlagsdokumentet, som er på hele 272 sider.

– Kirkerådet ønsker å se det utformede høringsdokumentet, samt tydelige høringsspørsmål. Jeg regner med at disse vil bli forelagt Kirkerådet så fort som mulig, forteller Raaum, som ønsker fortgang i prosessen.

– Det er mange som er utålmodige med å få på plass en ny kirkeordning. Dette handler om folks arbeidsplasser og om hele strukturen. Derfor er det viktig å få loven på plass, slik at også dette regelverket kan komme på plass, og så må det arbeides intenst med neste fase i kirkeordningen, slik Kirkemøtet har bestemt, sier hun.

Oddbjørn Eide er leder i Norges Kirkevergelag. Han er glad for utsettelsen av høringen.

– Trossamfunnsloven vil legge sterke føringer for Den norske kirkes finansiering og fremtidige organisering. Det ville vært unødvendig å sette i gang en høring på en midlertidig forordning, sier han.

Arbeidsgiverlinjen

Gunleiksrud Raaum mener likevel at underlagsdokumentet fra Kirkerådets sekretariat er et godt utgangspunkt for en ny kirkeordning.

– Det er et dokument som lojalt følger opp Kirkemøtets vedtak. Men i noen deler av dokumentet er det noen uklare spørsmål som Kirkerådet ønsker å rydde opp i, som for eksempel utformingen av dette med samordnet lokal ledelse, sier Raaum.

Samordnet lokal ledelse handler om forholdet mellom daglig leder og sokneprests beslutningsmyndighet. Disse er i dag i hver sin linje med hensyn til tilsetting og ledelse. Dette er likevel en midlertidig ordning. Kirkemøtet vedtok nemlig i 2016 at kirken skal ha én arbeidsgiverlinje på sikt. Spørsmålet er hvorvidt det er bispedømmene eller fellesrådene som skal ha dette arbeidsgiveransvaret, eller om det skal tenkes i andre modeller.

LES OGSÅ: Frykter innebygde kirker

Uenig

Ikke alle kirkerådsmedlemmene var enige om at det var en god idé å utsette høringsrunden. Stemmefordelingen var 11 mot 4. En av dem som stemte imot en utsettelse var nestleder Harald Hegstad.

– Kirkerådet har vedtatt en tidsplan som jeg ønsket å følge opp. Jeg var redd for en forsinkelse i hele prosessen med kirkeordning. Det kan skape usikkerhet og være uheldig, sier han.

Preses Helga Byfuglien stemte også imot en utsettelse av høringen.

– Min oppfatning var at dette forslaget i liten grad var avhengig av regjeringens forslag til ny Trossamfunnslov. For meg var det viktig å få i gang den interne prosessen i Den norske kirke slik at det meste i kirkeordningen er klart når loven vedtas. Når dette trolig ikke skjer, blir det en overgangsperiode, med mindre lovens ikrafttredelse avventer vedtak i Kirkemøtet.

Vil ha fellesråd

For Oddbjørn Eide er spørsmålet om hvor arbeidsansvaret i kirken skal ligge særlig viktig. Han håper regjeringens trossamfunnslov skal kunne gi soknene mer beslutningsmyndighet.

– Vi ønsker at Trossamfunnslovens rammelov skal lovfeste ett fellesorgan for soknene. Uten et lovfestet organ tilsvarende dagens fellesråd eller et utvidet fellesråd, vil mange viktige oppgaver bli vanskelig å plassere lokalt, sier han.

Eide mener at spørsmålet om hvilken finansieringsmodell som skal velges er svært avgjørende for fremtidens kirke. En ren statlig finansiering hvor hele pengepotten fordeles til Kirkemøtet for videre distribusjon ut til lokalkirken tror han er uklokt.

– Men en todelt finansieringsmodell, der noe av støtten kommer gjennom Kirkerådet og Kirkemøtet og noen via kommunene til soknenes fellesorgan, vil kunne bevare mer kontroll på lokalplanet, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter