– Livskvalitet handler ikke bare om lommebok, men om andre verdier også. Politikere snakker mye om økonomisk vekst, men den er ikke en målestokk på alt som gjør oss lykkelige. Tvert imot har den sider som kan gjøre oss ulykkelige, slik som forbrukspress, sier Olaug Bollestad, nestleder i Kristelig Folkeparti.
Ti år har gått siden KrF-leder Dagfinn Høybråten ba den rødgrønne regjeringen om å nedsette et lykkeutvalg. Ni år har gått siden KrF fikk Stortinget med på å be regjeringen finne en målestokk for livskvalitet. Bestillingen var et korrektiv til økonomenes BNP (brutto nasjonalprodukt) – BNL (brutto nasjonal lykke).
LES OGSÅ: – Jeg blåser i menneskerettene
Livskvalitet
Mange nasjonale og internasjonale utredninger og anbefalinger seinere går Stortinget nå inn for at Norge systematisk skal kartlegge livskvalitet og legge funnene til grunn for folkehelsepolitikk.
Torsdag forrige uke sluttet helse- og omsorgskomiteen seg til hovedpunktene i et representantforslag fra KrF, Ap, MDG og Sp (se faktaboks).
Stortinget ber regjeringen sikre at «helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken» og at «målene for livskvalitet» integreres i styringen i helsevesenet.
Olaug Bollestad tror det vil få konsekvenser:
– Vi politikere vil kanskje måtte prioritere annerledes. Hva innebærer egentlig helse og lykke for folk? Det kan være noe annet enn vi tror.
LES OGSÅ: Mener flyktninger møtes med «religiøs analfabetisme»
Målesystem
Komiteen ber også regjeringen avklare hvordan en systematisk kartlegging kan gjennomføres og om å følge opp anbefalingene i Helsedirektoratets utredning «Gode liv i Norge» fra 2016. Den kartla hvordan myndighetene måler livskvalitet og fant mange svakheter.
Men her har forskerne allerede gjort jobben for politikerne, ifølge en av utredningens forfattere, Ragnhild Bang Nes. For dagen etter at komiteen avga sin innstilling, var oppfølgeren til «Gode liv i Norge» klar.
– Den kommer med et forslag til et helhetlig målesystem for livskvalitet, sier seniorforskeren ved Folkehelseinstituttet.
Til nå har man manglet data om viktige sider ved livskvalitet. Dataene en har kan ikke sammenlignes over tid eller på tvers av studier, kommune- og fylkesgrenser.
– Hvordan måler man livskvalitet?
– Vi vil nok aldri bli enige om en definisjon, men et godt liv har mange kjennetegn – av både subjektiv og mer objektiv art – som vi kan måle, sier Nes, og utdyper:
– I målesystemet vårt har vi forsøkt å favne de mange komponentene som vi og andre forskere tenker er viktige for et godt liv. De er ikke tatt ut av lufta, men koblet til menneskerettigheter og verdier som frihet, trygghet og helse.
LES OGSÅ: Vil hindre sjølvdrap blant speleavhengige
Grasrota
Det er lokalpolitikerne som koordinerer folkehelsearbeidet. De ønsker seg kunnskap om livskvalitet for å gi et bedre tilbud til innbyggerne, ifølge Ragnhild Bang:
– Hvem trives best i kommunen vår? Hvor i fylket faller ungdommen utenfor? Hvor i fylket er man mest fornøyd med helse- eller fritidstilbudet? Mer nyansert info bidrar til bedre tiltak. Og når folk får uttale seg om hvordan de har det, bidrar det til medborgerskap.
– Hvorfor ble det flertall for dette nå, tror du?
– Slikt tar tid. Det har vært en rekke initiativer i inn- og utland. I helsesystemet og forvaltningen tenker man også annerledes om psykisk helse og folkehelse enn før. Man legger større vekt på forebygging, helsefremming og samarbeid på tvers av sektorer. Så kan man like begrepet «livskvalitet» eller ikke, men det er et begrep som ulike sektorer kan enes om er relevant for det de driver med, i motsetning til for eksempel «psykisk helse». Og det er verdifullt, sier Nes.