Nyheter

Taust fra Islamsk Råd

Styret i Islamsk råd vil ikke kommentere påstander om at Methab Afsar og Leyla Hasic ikke lenger er ansatt i organisasjonen.

Selv om Methab Afsar fortsatt står oppført som generalsekretær på IRNs nettside, har han ikke uttalt seg til norske medier siden i fjor høst. Vårt Land har den siste uken snakket med flere kilder tett på IRN, som opplyser at Mehtab Afsar og administrasjonskonsulenten Leyla Hasic ikke lenger er ansatt i organisasjonen.

Vårt Land har bedt en rekke kilder, noen av dem med verv i Islamsk Råd, om å kommentere disse opplysningene. Ingen benekter at de to ansettelsesforholdene er avsluttet, men de ønsker ikke å kommentere saken ytterligere. Islamsk Råds styreleder Zaeem Shaukat skriver i en e-post at IRN «ikke kommenterer interne forhold vedrørende ansettelser».

Mehtab Afsar og Leyla Hasic har heller ikke besvart henvendelser fra Vårt Land.

Uheldig

Shoaib Sultan, som var IRNs generalsekretær fra 2007 til 2010, synes det er uheldig at styret i Islamsk Råd ikke vil kommentere om de to fortsatt er ansatt i organisasjonen.

– Jeg kjenner ikke til fakta i saken og synes det blir feil å uttale meg om den, men på generelt grunnlag så forstår jeg ikke hvorfor IRN er så ordknappe om dette. At de ikke ønsker å si noe om hvordan en eventuell avslutning på arbeidsforholdet har skjedd, er én ting. Det må være greit og helt opp til det sittende styret. Men om de ikke vil si noe i det hele tatt, og ikke vil bekrefte eller avkrefte hvem som er eller ikke er ansatt i organisasjonen, synes jeg ikke det er noen god strategi, sier Sultan.

LES OGSÅ: Islamsk Råd Norge melder seg ut av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Store konflikter

Det siste året har organisasjonen vært preget av konflikter. I oktober brøt fem moskeer ut og dannet Muslimsk Dialognettverk (MDN). Og etter at IRN tidligere denne måneden meldte seg helt ut av Samarbeidsrådet for tros – og Livssynssamfunn (STL), søkte denne utbrytergruppen om å bli tatt opp samarbeidsrådet.

Islamsk Råd Norge har i tillegg hatt store økonomiske utfordringer. I oktober holdt Kulturdepartementet tilbake en utbetaling på 650.000 kroner, etter at IRN ansatte den niqab-kledde Leyla Hasic som administrasjonskonsulent. Omtrent samtidig avsluttet kjøttprodusenten Nortura samarbeidet om halalsertifisering – et samarbeid som har gitt IRN rundt én million kroner i årlige inntekter.

Politisk ønske

Shoaib Sultan mener Islamsk Råds framskutte posisjon i stor grad var et resultat av at myndighetene ønsket å forholde seg til én stor muslimsk organisasjon.

– IRN ble og blir ofte fremstilt som et talerør for alle muslimene i Norge, og det er feil. IRN var og er et talerør for de moskeene som er medlemmer av organisasjonen. Nå ser vi at det dukker opp andre aktører som ikke nødvendigvis jobber så mye opp mot media, men mer på tvers av ulike trosretninger, med samarbeid og dialog. Det er en naturlig utvikling, sier Shoaib Sultan, som nå er spesialrådgiver ved Antirasistisk Senter og bystyremedlem for MDG i Oslo.

– Norske muslimer er ikke, og har aldri vært en homogen gruppe. Konflikten i Islamsk Råd Norge (IRN) synliggjør mangfoldet, og det er bra, sier Shoaib Sultan.

LES OGSÅ: Fem utbrytere fra Islamsk Råd Norge har opprettet en ny dialogorganisasjon.

Uvanlig bredtfavnende.

Linda Noor i tenketanken Minotenk kjenner ikke til at det i andre land har blitt opprettet en muslimsk paraplyorganisasjon som favner så bredt som IRN har gjort. Hun påpeker at vi nå nærmer oss tredje generasjon muslimer i Norge, og at disse har helt andre behov og interesser enn de som kom først.

– Det har jo lenge vært et ønske blant de som startet IRN å unngå splittelse. De har vært stolte av at de klarte å samle omtrent halvparten av landets muslimer. Det er jo et ideal å dyrke fellesskapet, og i begynnelsen var de så få at det nok var viktig å være samlet for å ha slagkraft. Det er først de siste årene at de muslimske trossamfunnene har blitt så mange, sier Noor.

Hun viser til at det nå har tvunget seg fram en bevissthet om behovet for å få frem et bredere spekter av stemmer, både yngre og kvinnelige.

– Det var jo mye eldre menn som deltok i debatten og dialogen før, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter