– Jeg følte Gud kalte meg til å bli misjonær da jeg var 7 år gammel. Jeg skulle bli sykepleier og dra til Afrika. Jeg var lenge imot kvinnelige prester, og tenkte jeg kunne gjøre andre ting i kirken. Men tanken om prestetjenesten lå der, forteller Sølvi Lewin.
Det gikk flere år. Lewin hadde gått teologistudiet og vært misjonær på Madagaskar. Så begynte hun på praktikum, det siste steget på veien til prestetjeneste. Men hun visste fremdeles ikke om hun skulle bli prest.
– Jeg fikk en kallsbekreftelse under en gudstjeneste på MF. Der snakket de om forskjellen på Guds stemme og stemmene man har i seg fra oppveksten. Da flyttet jeg fokus fra meg selv og mitt kjønn, til nådemidlene. Min person var ikke lenger så viktig.
Lewin er likevel glad for mye av det hun lærte på bedehuset som liten.
– Jeg har tatt med meg varmen, inderligheten og fokuset på enkeltindividet fra bedehuset. Men det ble litt for mye snakk om omvendelse, frelsesvisshet og Golgata. Det var et for ensidig fokus. Derfor var det befriende å komme til kirken og finne hvilen i sakramentene; i det å fatte at troen lå utenfor meg selv, i det Gud har gjort.
Tjeneste ute
Som tidligere misjonær brenner Lewin for at prester skal være mest mulig ute i menighetene.
– Hva skjer egentlig med presterollen etter de nye arbeidstidsbestemmelsene? Sitter vi bare igjen med de kirkelige handlingene, med det vi må gjøre? Her kan biskopene legge til rette. Vi må tørre å spørre hvilke oppgaver kirken skal ta på seg på vegne av staten. Jeg kunne for eksempel tenke meg å avvikle kirkens vigselsrett. Å inngå ekteskap er en borgerlig innretning, så kan kirken heller velsigne samlivet senere, sier hun.
Lewin ønsker også en misjonerende kirke.
– Vi må fylle misjonen med nytt innhold. Kirken skal være misjonerende i sitt vesen, oppdraget er å gjøre disipler av folk. Derfor må vi variere uttrykksformene for å møte ulike grupper. Misjonæren i meg tenker vi må være der folk er, på treningssenteret, i skogen, på kjøpesenteret. Samtidig må ikke virkemidlene rope høyere enn budskapet.
Som biskop ønsker hun også å tenke nytt om kirkens økonomi.
– Vi vil møte store økonomiske utfordringer, og er nødt til å tenke nytt om finansiering. Da er vi nødt til å være på forskudd. Vi må få i gang en økt givertjeneste før vi ikke lenger har noe valg.
Trengte forsoning
Larvik-prosten svarer kort og presist på de teologiske spørsmålene hun blir stilt.
– Hvorfor måtte Jesus dø?
– Det er en del av den store fortellingen som går gjennom hele Bibelen. Verden trenger forsoning. Jesus måtte dø for å åpne veien tilbake til paradis.
– Når i livet får et menneske en ukrenkelig egenverdi?
– Ved unnfangelsen.
– Har livet to utganger, eller kommer alle til himmelen?
– Jeg tenker at livet har to utganger. Det kommer en dom der frelsen er knyttet til troen på Jesus.
Konservativ
Lewin er den eneste av bispekandidatene i Tunsberg som ikke ønsker å vie likekjønnede.
– Hvor viktig er det at bispekollegiet reflekterer vedtaket om to likestilte syn?
– Jeg tenker Kirkemøtets vedtak i 2017 er et klokt og samlende. Rommet for de som tenker som meg i det spørsmålet blir mindre hvis alle biskoper er liberale. På den måten vil jeg kunne bli et symbol på mangfold. Samtidig kommer jeg til å legge til rette for begge syn hvis jeg blir biskop. Dessuten foretar biskoper veldig sjeldent vigsler og kommer sånn sett sjelden i direkte kontakt med dem det direkte angår.
LES INTERVJU MED DE ANDRE BISPEKANDIDATENE:
Ragnhild Jepsen: – Som biskop vil jeg innlede samtaler om hva kultur i kirken er og åpne opp for ulike kulturuttrykk
Øystein Magelssen: – I KFUK-KFUM blir jeg hver dag utfordret på hvordan vi bør møte unge mennesker som opplever kirken utenfra
Merete Thomassen: – Jeg tror flere og flere blir oppmerksomme på hvor problematisk byråkratisering er for Den norske kirke
Jan Otto Myrseth: – Biskopen skal være en som tjener nedenfra, ikke en som hersker ovenfra