En opplevelse står tydelig for Kjetil Haga når han skal fortelle om troslivet sitt.
– I en periode var det usikkert om vi ville miste et av våre barn i svangerskapet. Vi var både fortvilte, usikre og redde. Da fikk troen en helt spesiell betydning og dybde. Vi hadde et sted å vende oss med vår fortvilelse, og vi opplevde å finne en slags ro midt i alt det som var vanskelig, sier han.
Kite-surfing
Mens de andre bispekandidatene vandrer i tåka på Slottsfjell, er Kjetil Haga på tur til Kanariøyene. Der leser han mye, er på kurs i kite-surfing og ser på nett-TV fra Kirkemøtet. Én kirkepolitisk sak står hjertet hans særlig nært: Haga er særlig opptatt av å forenkle de kirkelige prosessene.
– Kirken må ikke detaljstyres fra toppen. I dag sier man gjerne at man vil gi lokal frihet. Men samtidig kontrolleres de lokale menighetene av et overordnet organ. I en tid da ressursene i kirken blir færre og færre, må slike strukturer bygges ned. Det er det viktig at en biskop legger til rette for.
Avbyråkratisering
Haga har skrevet mye om organiseringen av Den norske kirke de siste par årene.
– Jeg er særlig opptatt av en god funksjonsfordeling mellom ulike organer i kirken. Det er viktig at biskopene fortsatt er arbeidsgiver for prestene, og at de får mer autoritet i liturgiske og kirkefaglige spørsmål. På denne måten vil Kirkemøtet ikke måtte drive med detaljstyring i samme grad og kan heller fokusere på overordnede spørsmål.
For Haga er denne diskusjonen ikke først og fremst et spørsmål om hvor makten skal ligge.
– En bedre funksjonsfordeling vil først og fremst være forenklende for kirken, og vi kan bruke de samlede ressursene på en bedre måte. Her er det ikke bare makt det dreier seg om.
Mangfoldig bispedømme
Til daglig er Haga domprost i Tunsberg. Han forteller om et mangfoldig kirkeliv i det vidstrakte bispedømmet.
– Tunsberg har store kirkelige og kulturelle variasjoner, og det er forskjell på menighetslivet i Hallingdal og på Vestfold-kysten. På grunn av det store mangfoldet er jeg opptatt at kirken skal være gjenkjennelig overalt. Jeg er redd for at gudstjenestereformen har ført til fremmedgjøring blant folk og at vi har mistet kirkens enhetlige uttrykk. Vi trenger kontinuitet, samtidig som det må være et stort rom for tilpasninger ut fra lokale forhold, sier Haga.
For ham er det viktig at Den norske kirke fremstår med en raus folkelighet og dyp hellighet.
– Kirkens liturgiske språk skal romme mystikkens annerledeshet, men i forkynnelsen og offentligheten bør kirkens språk være jordnært slik at folk flest kan forstå det.
Kjærlighetens ytterste uttrykk
– Hvorfor måtte Jesus dø?
– I teologien kan ulike fortolkninger og forståelser utfylle hverandre snarere enn gjensidig å måtte utelukke hverandre. Teologiens forsøk på å forklare dette gir oss flere perspektiver. Jesus døde for å sone for våre synder, men det gir også mening å forstå Jesu død som det ytterste uttrykk for Guds grenseløse kjærlighet og som et oppgjør med dødskreftene i verden.
– Har livet to utganger, eller kommer alle til himmelen?
– Bibelen inneholder både beskrivelser av to utganger og liknelser om Gud som leter etter de som har kommet bort. Vi må ta på alvor Bibelens ord om at den enkelte skal stilles til ansvar for livet sitt. Samtidig kan vi håpe at alle til sist vil bli funnet av ham som skal gjøre alle ting nye. Dette todelte perspektivet kommer vi ikke helt til rette med, men det må vi overlate til Gud.
– Når i livet får et menneske en ukrenkelig egenverdi?
– Livets ukrenkelighet oppstår ved unnfangelsen. Samtidig lever vi i et samfunn der vi trenger lover og ordninger ut fra livets realiteter og ulike omstendigheter. Dette representerer et dilemma som vi er nødt til å leve med. Debatten om menneskeverd og ukrenkelighet blir svært viktig fremover, der kirken må være en engasjert bidragsyter til etisk refleksjon.
Ydmyk
Haga kommer tilbake til tiden der han trodde et av barna skulle dø. Den perioden lærte ham mye om hva tro kan bety.
– Min egen trosrelasjon har vært aller viktigst på de tidspunktene i livet da jeg har vært på mitt mest sårbare. Nettopp da har opplevelsen av ikke å være overlatt til meg selv vært sterkest. Troens veier er mange, likeså tvilens og den uferdige tros veier. Dersom jeg blir biskop vil jeg møte dette mangfoldige landskapet med ydmykhet og respekt.
LES INTERVJU MED DE ANDRE BISPEKANDIDATENE:
Ragnhild Jepsen: – Som biskop vil jeg innlede samtaler om hva kultur i kirken er og åpne opp for ulike kulturuttrykk
Øystein Magelssen: – I KFUK-KFUM blir jeg hver dag utfordret på hvordan vi bør møte unge mennesker som opplever kirken utenfra
Merete Thomassen: – Jeg tror flere og flere blir oppmerksomme på hvor problematisk byråkratisering er for Den norske kirke
Jan Otto Myrseth: – Biskopen skal være en som tjener nedenfra, ikke en som hersker ovenfra