– Jeg synes ikke kirkevergen og kirkelig fellesråd bør stå alene om disponeringen og administreringen av utleien av fristilte kirkebygg. Avgjørelsen burde ha en bredere forankring, sier prest Anne Borgen.
Oslo-presten stiller spørsmål ved om det er lurt at Den norske kirke står som utleier av kirkebygg til andre trossamfunn.
– Jeg tror det er uklokt. Dette er et forhold ingen på sikt er tjent med, sier Anne Borgen, som er prest i Sentrum og Sankthanshaugen sokn.
I kirkebruksplanen som ble presentert tidligere denne måneden, foreslås det bruksendring av flere av kirkene i Oslo. Noen foreslås utleid, og noen foreslås brukt til andre formål.
I 2012 ble Markus kirke på St. Hanshaugen fristilt, og deretter leid ut til pinsemenigheten Jesus Church. Borgen er skeptisk til hvordan dette da ble håndtert.
– Vi opplevde at en bestemt nybruk av kirkerommet var avgjort før vi begynte den «demokratiske» prosessen. Det var rett og slett for lite åpenhet fra da vi kun fikk et varsel på e-post til det ble realisert, sier Borgen.
Må spare
Kirkelig Fellesråd i Oslo må spare penger. I budsjettet for 2018 ligger det et innsparingskrav på nesten 8 millioner, men for å kunne ha penger til strategiske satsinger, slår kirke- bruksplanen fast at dagens driftskostnader bør reduseres med cirka 12 millioner kroner.
Pengene skal hentes inn gjennom reduserte personalkostnader, reduserte driftskostnader på kirkebygg og økte inntekter – blant annet fra utleie av kirkebygg. Kirkene i Oslo har et stort vedlikeholdsetterslep, og deler av leieinntektene vil kunne gå til vedlikehold.
LES OGSÅ: – Feil å gjøre kirkene til samfunnshus
Forslag
Robert Wright, som er kirkeverge i Oslo, mener prosessen i denne type saker er ryddig og demokratisk og forankret i loven. Han avviser at han selv har for stor innflytelse på hvem som får leie.
– Det er ikke jeg som bestemmer, sier Wright.
– Jeg har forslagsrett. I denne sammenheng sammen med stiftsdirektøren. Det er en styringsgruppe som styrer prosjektet som har mandat ut fra vedtak i både fellesråd og bispedømmeråd. Lovmessig så er det Fellesrådet som står for utleie, sier Wright.
I 2012 sier han at de vurderte de aktuelle leietagerne i et fellesmøte med ledelsen på bispekontoret, inklusive biskopen. Etter gjennomgang av alternativene var de enige om forslaget. Så ble kandidaten innkalt til et intervju i Fellesrådets hovedkomité som har representanter for hvert prosti og blant annet representant for biskopen. Med basis i det intervjuet, ble det fremmet et forslag om et formelt vedtak til fellesrådet.
Kirkevergen presiserer at det var ønskelig at det skulle være en felles prosess.
– Det er for eksempel ikke snakk om å leie ut til høystbydende. Vi ønsker jo ikke å legge ut kirker på det åpne markedet. Vi ønsker absolutt å ha kontroll med hva kirken brukes til, sier Wright.
Ifølge Wright er den økonomiske siden en viktig, men ikke altoverskyggende del av vurderingene.
– Vi plikter å ta en helhetlig vurdering og se på kirkenes plass og rolle i en større sammenheng, sier han.
Borgen sier hun er glad for at politikere, byutviklere og media nå kaster seg inn i debatten for å gi større bevissthet og et bredere beslutningsgrunnlag for hva som er kirkebyggenes berettigelse i byen vår.
Mangfoldig
Som leder for Kirkelig kulturverksted har Erik Hillestad leid Kulturkirken Jakob i en årrekke. Han beskriver det å leie et kirkebygg, og å måtte forholde seg til fellesrådet og bispedømmekontoret, som en «mangfoldig erfaring».
– Det var jo noe helt nytt vi skulle få til, da vi i 2000 begynte arbeidet med Kulturkirken Jakob, og veien er blitt til underveis. Det var mange ting å ta stilling til. Hvordan skulle dette organiseres? Hvordan skulle det finansieres? Hva kunne vi gjøre og hva kunne vi ikke, sier Hillestad.
Ifølge Hillestad har det stort sett vært en positiv opplevelse, men veldig krevende økonomisk. Han minner om at Oslo har flere kulturarrangement enn Stockholm og København til sammen, noe som betyr en voldsom konkurranse.
– Alle parter må tenke at dette er vi sammen om. Kulturarbeid er faktisk et av kjerneområdene i kirkens satsing, og ikke noe kirken kan tenke på som en inntektskilde, fortsetter Hillestad.
I motsetning til Borgen er han ikke negativ til at kirken innehar rollen som utleier, men han er klar på at kirken har mye å gå på når det gjelder å sette seg inn i og forstå kulturfeltet.
– Vi må ha en tett og god kommunikasjon, og se på hverandre som noen som skal trekke i samme retning, sier han.
LES OGSÅ: Prest: – Mange av kirkene i Groruddalen for «hvite»
Skjønn
Kirkeverge Robert Wright har forståelse for at enkelte kan ha opplevd at de ikke har nådd frem med sine synspunkter i tidligere prosesser. Men han insisterer på at alle blir hørt, selv om ikke alle får det slik de ønsker.
– Det er mye følelser i sving, og det må vi ha respekt for. Men det er heller ikke slik at vi kan følge en fast mal for hvordan kirkene skal brukes, sier Wright.
Majorstua kirke trekkes frem som et eksempel der man har hatt flere leietagere samtidig. Dette har åpnet for forskjellige typer leieforhold, og forskjellige måter å prissette.
– Man må se på hvert enkelt tilfelle, og konseptene for bruk må få utvikles etter hvert, sier Wright.
Styringsgruppen for kirkebruksplanen er nå i gang med en konsultasjonsrunde, med de ni menighetene som er berørt av forslaget. Wright innrømmer at det er stor forskjell på hvordan de enkelte soknene håndterer og reagerer på situasjonen.
– Denne konsultasjonsrunden blir spennende. Erfaringsmessig kommer det frem forslag som gjør at ting blir endret på underveis, og noen ganger kommer menighetene selv med andre forslag enn det vi har lagt opp til. I møte med for eksempel Stovner menighet sist uke, så opplevde jeg dialogen som oppsiktsvekkende saklig og skikkelig, avslutter Wright.