«Vi kjemper for at alle med tradisjonell norsk bakgrunn også skal bli boende, flytte hit og føle seg hjemme her. Da er kirken ett av nøkkelpunktene», skrev Jan Bøhler i et innlegg på sin Facebook-side før helgen. Bakgrunnen var at Kirkebruksplanen for Oslo foreslår å legge ned ni kirker, hvorav fire ligger i Groruddalen – og åtte ligger øst i Oslo.
– Kirkene er et viktig samlingspunkt som betyr mye for at folk fortsatt skal føle seg hjemme i disse områdene. Det er altfor lettvint å legge fremmøtet til gudstjeneste klokken 11 på søndagene til grunn for hvilke kirker som kan legges ned. Kirken brukes til veldig mye viktig hele uka, og det må tas med i vurderingen, sier Bøhler til Vårt Land.
Bydelene i Groruddalen som nå ligger an til å miste kirkene sine, vokste i stor grad fram på 60- og 70-tallet, som drabantbyer for den voksende middelklassen. Mens funksjonelle arbeidskirker var et naturlig innslag i etterkrigstidas byplanlegging, har økt innvandring ført til store demografiske endringer, og større religiøst og kulturelt mangfold i bydelen.
I forrige uke erkjente kirkeverge og sokneprest i Høybråten, Fossum og Stovner menighet, Kåre Rune Hauge, at de lokale menighetene ikke har klart å tilpasse seg en multikulturell befolkning godt nok.
Bærebjelke
Kirkeverge Robert Wright satt i styringsgruppen som har foreslått å legge ned fire kirker i Groruddalen. Han hilser Bøhlers innspill velkommen.
– Jeg synes det er flott at politikere deltar i debatten rundt bruken av kirkebyggene. Men jeg tror ikke han har lest forslaget helt nøye. Det kan virke som om vi skal stenge kirkene, men det er jo ikke tilfellet. Det er bare snakk om å bruke dem på en annen måte, sier Wright.
Wright bor selv på Stovner, og sier at han kjenner til at enkelte der opplever at kirken snart er den eneste gjenværende bæreren av norsk tradisjon.
– Selvfølgelig skal Den norske kirke fortsatt ha en sterk tilstedeværelse i Groruddalen. Kirken vil også være et sted for integrering mellom ulike kristne kulturer, hvor også andre med annen tro er velkommen, sier han.
Bøhler påpeker at kirkene i Groruddalen lenge har jobbet med dialog og integrering og brukt mye ressurser på det.
– Jeg skjønner at de må spare penger, men for samfunnet totalt sett så er ikke 10 millioner et stort beløp for drift av så mange kirker, når det satses hundretalls millioner på utvikling av disse områdene.
Store forskjeller
Det er store variasjoner i hvor godt menighetene i Den norske kirke lykkes med inkluderings- og integreringsarbeidet, mener Hilde Kirkebøen. Hun jobbet tidligere i organisasjonen KIA – Kristent Interkulturelt Arbeid, og i Haugerud menighet, øst i Oslo. Hun trekker frem Haugerud som en menighet der de forskjellige innvandrergruppene var godt representert.
– De hadde en del egne arrangement, men de hadde også en god del felles med menigheten. Det var et naturlig samarbeid. Men jeg så jo at det kunne være store forskjeller fra menighet til menighet, sier Kirkebøen, som nå er sognediakon i Ål.
Hun foretrekker å bruke ordet inkludering fremfor integrering.
– Inkludering er mer toveis. Det innbyr mer til at de som kommer utenfra også kan bidra med sitt, i stedet for at de bare skal bli så like oss som mulig, sier Kirkebøen.
Joseph Salomonsen, seniorrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, bekrefter at Den norske kirkes innsats på inkluderingsområdet har vært avhengig av enkeltpersoner og frivillige.
– Jeg kjenner ikke til noen empiriske studier som har kvantifisert dette. Den katolske kirke har vært mye mer på banen, og deres organisasjon Caritas trekkes ofte frem med positivt fortegn, sier Salomonsen.
Han mener det er uheldig at Bøhler kobler planene for kirkenedleggelser til innvandringstetthet.
– Det er jo ikke slik at færre går i kirken når det kommer flere innvandrere til et område. Heller tvert i mot, motsetninger og mangfold skaper ofte mer religiøsitet, ikke mindre. Sekulariseringen i det norske samfunnet har helt andre årsaker.
Bærebjelke
I sitt Facebook-innlegg skriver Bøhler at de lokale kirkene er «en bærebjelke i lokalmiljøet», også for dem som ikke bruker kirken aktivt gjennom hele året.
– Jeg tar dette opp som ombud for Groruddalen. Det blir feil å bare gjøre kirkene om til samfunnshus. Kirkene er bærere av verdier. Jeg håper det vil være en bevegelse for å finne en annen løsning, og jeg håper vi får til en god prosess fram mot den endelige avgjørelsen som tas i desember, sier han.
