Corbyn kontrer mot blå bistand

Bare USA og Tyskland bevilget i 2016 et større totalbeløp til bistand enn Storbritannia. Britene er blant et fåtall land som oppfyller FN-målet om å gi 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til utviklingshjelp. Med 18 milliarder dollar årlig er det britiske bistandsbudsjettet i volum fire ganger større enn det norske.

Rett før påske la opposisjonspartiet Labour fram forslag til en helt ny retning på bistandspolitikken, med en sterk prioritering av kvinner på grasrota og tiltak for å redusere global ulikhet både mellom og innenfor land.

Anklager Toryene.

I forordet til bistandsdokumentet fra Labour, anklager partileder Jeremy Corbyn det konservative regjeringspartiet under ledelse av statsminister Theresa May for å «redusere bistand til å handle om veldedighet, snarere enn om makt og sosial rettferdighet».

– Og enda verre, de virker svært så klar til å forlate våre bistandsforpliktelser overfor verdens fattigste.

Corbyn understreker at internasjonal bistand må gjøre mer enn bare å redusere de verste symptomene i en urettferdig verden:

– Vi er ikke nødt til å akseptere den verden de globale elitene bygger for oss. La oss gå løs på de grunnleggende årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer, og ikke bare symptomene. (...) La oss bevise at rett rundt hjørnet er det mulig med en annen verden, en verden som virkelig er for de mange, ikke bare for de få, skriver Labour-lederen.

LES MER: Bistand hjelper Norge?

Angriper strukturer

Corbyn er en mer venstreorientert partileder enn Labour-forgjengerne, og mener bistand må bidra til å motvirke strukturelle årsaker til den økende konsentrasjonen av rikdom blant en fåtallig elite, mens et stort antall mennesker lever i dyp fattigdom og nød.

Labours nye forslag til ny bistandspolitikk er ført i pennen av partiets «skyggeminister» for bistand, Kate Osamor. Hun foreskriver en retning på bistanden som står i sterk kontrast til signaler fra britenes konservative utviklingsminister Penny Mordaunt, som nylig vakte oppsikt med flere uttalelser om at britene må ta mer hensyn til «nasjonale interesser» når de gir bistand, og ikke bare hjelpe verdens fattigste.

Mordaunt vil ikke investere i bistand når landene «burde hentet disse pengene fra sin egen lomme». Til BBC uttalte hun tidligere i år at «målet vi må ha for bistandssatsingen er ikke bare å bruke pengene på en god måte, men å bruke dem bedre ut fra vår nasjonale interesse».

«Storbritannia først»

Allerede i 2015 la den britiske regjeringen fram sin nye og mer nasjonalt orienterte bistandsstrategi: «Tackling Global Challenges in the National Interest», med et tydelig signal om «Storbritannia først» også i bistanden. Labours Kate Osamor er kritisk til å bruke enda mer av bistandsbudsjettet på «kortsiktige nasjonale interesser».

LES MER: Mer egennytte i bistand

I sitt nye bistandsdokument – «A world for the many, not for the few» – legger det britiske arbeiderpartiet fram 34 konkrete handlingstiltak. Blant forslagene er en tredobling i bistand som vil gå til grasrotorganisasjoner for kvinner, i det som blir kalt en feminisering av bistanden.

I fjor gikk regjeringen i Canada enda lenger i samme retning for å prioritere kvinner, i en varslet omlegging til «feministisk» bistandspolitikk.

Vil halvere inntektsgap

Labour foreslår også at britisk bistand skal bidra til innen 2030 å halvere inntektsgapet mellom de 10 prosentene som tjener mest og de 40 prosent fattigste i samarbeidslandet.

Ikke uventet vil partiet også ha slutt på at britisk bistand brukes til å støtte oppunder privatisering av offentlige tjenester i mottakerlandet. Det gjelder særlig innenfor sentrale områder for utvikling som helse og utdanning.

Partiet vil se bistand i større sammenheng med annen utenrikspolitikk, og advarer mot at den konservative regjeringen undergraver positive bistandseffekter gjennom en uetisk og «usammenhengende politikk» som eksempelvis våpensalg til den Saudi-ledete koalisjonen som fører krig i Jemen.

Vil endre global økonomi

Labour mener at det er umulig å løse verdens fattigdomsproblemer og voksende ulikheter uten en dramatisk endring i måten den globale økonomien fungerer på.

Der foreslår derfor grunnleggende grep for å endre måten Storbritannia driver handel med land i sør, tiltak mot skatteplanlegging, reformer for institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, innføring av en avgift på finanstransaksjoner, nye mål på menneskelig velferd, og at britene tar «internasjonalt lederskap i flyktningkrisen».

Etterlyser moralsk kompass

Labours Kate Osamor ber britene finne tilbake sitt moralske kompass i bistanden. Hun sier samfunn med lav økonomisk ulikhet gjør det bedre på en rekke sosiale indikatorer, er lykkeligere og mer harmoniske, og skaper mer bærekraftige økonomier.

– Ulikhet er vår generasjons utfordring: 75 prosent av befolkningen i det globale sør bor i samfunn der inntektene er mer ulikt fordelt nå enn det var på 1990-tallet. Det er ikke bare Oxfam eller Det internasjonale pengefondet som sier det: Flere og flere verdens ledere snakker om trusselen dette utgjør, skriver skyggeminister Kate Osamor.