Nyheter

Fredsmegleren Abraham

Stamfaren Abraham kan vise seg å være nøkkelen til å løse konflikten mellom ­palestinere og israelere, ifølge fersk forskningsrapport.

Krig og forfølgelse har lenge farget forholdet mellom de tre abrahamittiske religionene: ­kristendom, islam og jødedom. En blodig linje strekker seg fra de kristne korstogene i middelalderen, til konflikten mellom pale­stinere og ­israelere i dagens Israel.

Mange tolker de ­historiske konfliktene mellom de tre ­religionene som et bevis på at religion er en årsak til vold. Men i mange tilfeller kan religion også skape fred, skal vi tro ­forskerne bak rapporten «Can Abraham bring peace?».

– De som er bevisste på et felles abrahamittisk opphav, er mer villig til å støtte humanitær hjelp til palestinere, inngå kompromisser over ressurser, og er i større grad for en tostatsløsning mellom Israel og Palestina, forteller sosialpsykolog ved Universitetet i Oslo, Jonas R. Kunst til Vårt Land.

En total identitet

I ­rapporten har forskerne tatt utgangspunkt i konflikten mellom Israel og Palestina. Det ble utført fire forskjellige studier av amerikanske og israelske jøder, samt muslimer i Palestina.

Forskerne fant at jøder som var bevisste på at muslimer og kristne tilhører ­abrahamittiske religioner og dermed har 
likheter med jødedommen var mindre fordomsfulle mot 
kristne og muslimer, mer 
støttende overfor fredsarbeid, og mer positiv til en tostats­løsning.

Mindre fordomsfulle

Men ­denne strategien til å ­for­bedre forholdet mellom grupper kan også ha sine ­skyggesider. ­Palestinske muslimer som var bevisst på det felles arbahamittiske opphavet, var ­mindre fordomsfulle overfor jøder og mer positive til ekteskap ­mellom ­jøder og muslimer. Men den samme gruppen var ­samtidig mer fordomsfull overfor 
palestinske kristne. Kunst ­leser dette i en mulig sammen­heng med konkurransen ­mel­-
lom ­palestinske kristne og
muslimer.

– For palestinere kan det å ha en abrahamittisk identitet ­fungere som en slags koalisjon med ­jødene, som er den sterkeste gruppen i­ ­området.

– Hvorfor er den abrahamittiske identiteten med på å ­minske forskjellene mellom ­jøder og 
muslimer?

– Mennesker favoriserer ofte sin
 egen gruppe og ­viser i noen tilfeller negativitet overfor ­andre grupper. Hvis en ­jødisk ­person for eksempel er bevisst på og ­anerkjenner den ­overordnete abrahamittiske gruppen, har ­ dette som konsekvens at ­muslimer og kristne blir del av personens egen gruppe. Dette vil ofte føre til at personen plutselig viser mer positive holdninger overfor disse «nye» gruppe medlemmene.

Abraham til felles

Gabriel Levy, professor i komparativ religionshistorie ved NTNU og spesialist på jødedommen, forklarer at kristendom, jødedom og muslimer alle regner Abraham som sin religiøse stamfar. Mange i vesten vet at både ­jøder og kristne regner Abraham som stamfar til Israels tolv stammer, men ikke alle vet at Abraham også er en viktig person i islam. I ­islam er Abraham far til ­Ishmael som muslimer regner som sin ­åndelige stamfar.

Også på tvers av de f­orskjellige religionene er det teologiske likheter. For eksempel ser både ­islam og kristendom på Jesus som en hellig person. I islam er han ansett som den største ­profeten etter Muhammed.

– Jeg pleier ofte å si til studentene mine at hvis et rom­vesen hadde besøkt jorda og sett på fortellingene til islam, jødedom og kristendom, ville han trodd det var samme religion, sier Levy.

Den store riften

I 1948 ­erklærte David Ben-­Gurion ­Israel som en selvstendig stat. Kort tid etterpå gikk flere ­arabiske land til angrep på den ferske staten. Levy mener opprettelsen av ­staten Israel markerte et skille i forholdet mellom jødedommen og islam.

– Før 1948 var det større ­felleskap mellom islam og jøde­dommen. Islam var den sterke parten i dette forholdet, men både teologisk og kulturelt var de mye mer integrert enn nå. 1948 representerer et slags rift mellom jødedommen og islam.

Levy mener at å øke ­kunn­skapen om de forskjellige ­religionene kan ha en ­positiv effekt.

Utdanning kan gi fred

Til tross for generelt positive ­resultater understreker forskerne at den ­religiøse komponenten bare er én av flere faktorer som l­igger bak konflikten mellom ­israelske ­jøder og palestinere. Men å ­arbeide for å øke bevisstheten om det felles opphavet for jøder, muslimer og kristne, kan ifølge Kunst være med å bringe dialogen et steg videre.

– Vi har sett at utdanning kan spille en rolle i å dempe konfliktnivået mellom grupper. De som har høy utdanning vet ofte mer om fellesskapet mellom kristne, jøder og muslimer. Vi har også sett i tidligere forsk­ning at en ­felles abrahamittisk identitet kan ha potensial til å forebygge religiøs fundamentalisme.

Men det er ikke bare blant unge samfunnet kan bedrive forebyggende arbeid. Kunst ­mener det også er mulig å skape en felles plattform blant voksne.

– I voksen alder kan man for eksempel følge dialogmodellen til Antirasistisk senter og invitere kristne og muslimer til å møte hverandre. Samholdet mellom gruppene kan styrkes ved å diskutere likheter og forskjeller ­under slike møter. Vi er svært interessert i å teste dette i framtiden.​

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter