– Folk kommer til å bli skuffet, det er helt sikkert, sier kirkeverge i Oslo, Robert Wright.
I dag legger styringsgruppen for kirkebruksplanen fram sin anbefaling til hvordan Den norske kirke i Oslo skal bruke sine ressurser. Da blir det også klart hvor mange og hvilke kirker som er i fare for å bli nedlagt.
I fjor høst antydet den valgte kirkerådslederen Jørn Lemvik at det var behov for å ta ut et «tosifret» antall kirker for å få økonomien til å gå rundt. Nå vil ikke Wright avsløre hva styringsgruppen har kommet fram til eller hvilke av Oslos over 60 kirker som er nedleggingstruet. Den informasjonen vil han spare til kveldens møte som menighetsrådsledere, daglige ledere og sokneprester er invitert til.
Underskudd
Grepene som nå tas, er helt nødvendige for å få økonomien til å gå rundt. De siste årene har fellesrådet i Oslo gått med et underskudd. I år blir det på mellom 5 og 8 millioner kroner.
– Det som har berget oss er reservene våre. De er nå brukt opp, sier Wright.
– Er det noe håp for de kirkene som havner på listen?
– Resultatet er åpent, men sluttsummen må være noe i nærheten av det vi foreslår for at vi skal få en økonomisk effekt. Innsparingen handler ikke bare om byggene, men også om bemanning. Det vil bli en lang runde i etterkant der vi må legge en bemanningsplan, sier han.
LES OGSÅ: Pusser endelig opp
Nysatsing
Kirkevergen som er arbeidsgiver til alle de ansatte i Den norske kirke som ikke er prester, kan ikke si noe om hvor mange stillinger som må bort, men han håper at han unngår oppsigelser.
For styringsgruppen har det vært viktig at kirkebruksplanen ikke bare blir en kirke-ut-av-bruk-plan.
– Vi ser også på hvordan vi kan bruke ressursene best mulig, for eksempel til utadrettet virksomhet og nysatsinger, sier Wright.
En del av prosjektet har vært en omfattende spørrerunde i menighetene for å kartlegge aktiviteten i de forskjellige menighetene.
– Isolert sett er det stor aktivitet i oslokirkene. Ryktene om at det ikke går folk på gudstjeneste er også helt feil. I snitt kom det om lag 90 personer på hver gudstjeneste i fjor. Vi må likevel spørre om det er riktig å opprettholde driften i alle kirkene som i dag, hvis det går utover nysatsninger.
Håper på kreativitet
Wright, som sammen med stiftsdirektør i Oslo bispedømme, Elise Sandnes, fellesrådsleder Jørn Lemvik, bispedømmerådsleder Gard Realf Sandaker-Nielsen og oslobiskop Kari Veiteberg utgjør styringsgruppen, håper at prosjektet også kan skape positive ringvirkninger ved at menighetene mobiliserer og reflekterer over egen drift.
– Detaljkunnskapen ligger ute i menighetene. Det kan tenkes at det dukker opp kreative forslag vi ikke har vurdert, sier han.
– Vil det hjelpe med kronerulling?
– Det vil være begrenset. Det er driftskostnadene fra år til år som er utfordringen. Det løser heller ikke det store vedlikeholdsbehovet. Jeg vil heller anbefale at man satser penger på aktiviteter enn bygg.
Ikke riving
I denne omgang er det ikke vurdert å rive eller selge kirker.
– Det er mange måter å bruke kirkene. Noen kan leies ut, andre kan brukes på en annen måte enn i dag, sier Wright.
Han viser til Majorstua kirke som i dag ikke er soknekirke, men spisset inn mot unge voksne. Andre kirker kan også tas ut av bruk som «søndagskirker» og heller spisses mot diakonalt arbeid eller få et mer kulturelt preg.
Aktuelle leietakere kan være migrantmenigheter.
– Andre trossamfunn får like mye støtte per medlem som Den norske kirke, så store menig-heter vil være betalingsdyktige, sier han.
Bare Oslo
I fjor høst hadde Vårt Land en ringerunde til kirke- vergene i Stavanger, Bergen Trondheim og Tromsø. Ingen av dem mener det er nødvendig å stenge kirker i sin kommune.