Nyheter

– Tro ingen unnskyldning for oppdragervold

En fersk dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen er siste spiker i kista for å bruke religion for forsvare oppdragervold, mener advokat.

– Religion, kultur eller andre holdninger kan ikke brukes til å forsvare oppdragervold. Denne dommen setter foten ned en gang for alle for den diskusjonen, sier advokat Olav Sylte.

I 2013 gikk tysk politi inn i det sterkt religiøse samfunnet Twelve Tribes og hentet ut 40 barn. Tysk presse hadde dokumentert med skjult kamera at barna jevnlig ble slått med spanskrør. Samfunnet begrunnet oppdragermetodene med at det var bibelsk å tukte barna.

Alle de tyske rettsinstansene opprettholdt det tyske barne­vernets vedtak. %22001-181583%22}">Dermed endte ­saken i Den europeiske menneske­rettsdomstolen (EMD). Foreldrene mente at foreldreretten og privat­livet deres var krenket fordi de ikke fikk oppdra barna etter ­deres ­religiøse overbevisning.

Ikke religionsfrihet

EMD avviser dette: Foreldre har rett til å videreføre sin religiøse overbevisning til barna – til og med på en «insisterende og anmassende måte». Det gir likevel ikke rom for å eksponere barn for ­farlige praksiser eller skade barna ­fysisk eller psykisk med religion som begrunnelse.

Dommen «vil kunne sette fyr på menigheter som praktiserer autoritær oppdragerdisiplin for barn», skriver Sylte på sin blogg.

– De alle fleste religiøse, enten det er kristne eller muslimer, har en tolkning av oppdragelse som er i samsvar med samfunnet forøvrig. Den lille promillen som ikke gjør det, har til nå hevdet religionsfrihet. Men %22001-181583%22}">dommen i EMD tar fra dem denne muligheten, sier han.

Bibelsk bjørkeris

I ­Norge har det vært flere tilfeller de ­siste ­årene der kristne har brukt ­Bibelen for å legitimere oppdrager­vold:

• Kilden menighet på Jæren ble i 2015 landskjent da Vårt Land skrev at de mente at fysisk tukt var bibelsk.

• I fjor ble to fedre fra samme lille menighet i Telemark dømt for å ha slått barna sine med bjørkeris. Begge mente at det var i tråd med Bibelens budskap å straffe barna.

LES OGSÅ: – Pålagt av Bibelen å straffe barna

Norge har allerede et absolutt forbud mot oppdragervold. EMD-dommen vil derfor ikke ha noen betydning for norsk rettspraksis, mener Sylte.

– Norge er et foregangsland og har praktisert dette i 20 år. Vi har et etterslep med marginale ­menigheter som fortsatt mener det er bibelsk å tukte barna, sier han.

Ikke ulovlig

For andre land vil dommen derimot kunne føre til justering av lovverket. EMD oppfordrer alle medlemslandene til å inkorporere lover som forbyr all form for kroppslig avstraffelse av barn. Det er bare om lag 50 land som har slike lover. Blant landene som ikke har forbud finner vi Storbritannia, Frankrike og Italia.

– Jeg regner med at dette vil bli et tema i disse landene. De må nå vurdere om de bryter barne­konvensjonen ved at de ikke har lover mot oppdragervold, sier han.

EMD presiserer at lovene som skal beskytte barna ikke bare må være teori, men få konsekvenser i praksis.

Sta foreldre

En viktig årsak til at de tyske foreldrene ikke fikk tilbake foreldreretten, var den manglende viljen til å ­endre syn. Gjennom hele rettsprosessen sto de fast på at de hadde rett til å slå barna. Det gjorde at både barnevernet og alle retts­instansene – EMD inkludert – fryktet at den institusjonaliserte volden ikke ville opphøre selv om ­foreldrene skulle si seg villige til å legge bort spansk­røret. ­Myndighetene ­kunne nemlig ikke forsikre seg om at ­andre menighets­medlemmer som ­hadde oppsyn med ­barna ville gjøre det samme.

I saker med oppdragervold er det i utgangspunktet «enkelt» å få foreldrene til å endre adferd, noe som kan gi dem mulighet til å få tilbake barna, mener ­Sylte. Gjennom 20 år han har hatt ­hundrevis av saker og anslår at barna i over 95 prosent av sakene blir tilbakeført til foreldrene.

– Samarbeidet med barnevernet kan bli vanskeligere når foreldrene har en ­religiøs ­begrunnelse for tukten. Da ­risikerer man at foreldrene ikke bare føler at barnevernet ­tråkker på foreldreretten, men også ­deres religiøse over­bevisning og tro, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter