– Min generasjon kvinner er den som med selvfølgelighet trer inn i disse rollene og har lyst på dem uten å skjemmes over det. Det synes jeg er fint. Jeg håper at vi i Den norske kirke får til en god balanse mellom kjønn i fortsettelsen. Det er ingen grunn til at et kjønn skal ta over for et annet, sier Ingrid Vad Nilsen.
LES OGSÅ: Nå er de kirkens mektigste
Departementstopp
Tredje gang hun søkte på stillingen som kirkerådsdirektør ble hun enstemmig valgt av Kirkerådet.
Vad Nilsen var første generalsekretær i Norges kristne råd og har stilt som bispekandidat to ganger.
I ni år var hun ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet. Dette er den nest høyeste, administrative stillingen etter departementsråden.
Takker kvinner
Kjønn spilte ikke noe rolle i vurderingen av Ingrid Vad Nilsen som kirkerådsdirektør, ifølge kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum. Hun opplever det både «fint og naturlig» at Den norske kirke nå utelukkende ledes av kvinner i topp-posisjonene.
At kvinner inntar toppen er resultat av systematisk arbeid gjennom mange år, mener hun.
– Det er på sin plass å takke alle kvinnene som har arbeidet for kvinners prestetjeneste, for flere kvinner i verv, for flere kvinner som stiller til valg og for at styrer skal ha minst 40 prosent kvinner.
LES OGSÅ:
• Ingen drømmejobb å være direktør i Kirkerådet
• Ingrid Vad Nilsen er kirkens nye sjefbyråkrat
• Biskopene vil lede Kirkerådet
Ubalanse.
– Har kvinnerekrutteringen til høyere verv og stillinger skjedd med stor motstand?
– Både ja og nei. Metoo-kampanjen har bekreftet at det finnes ubalanse i fordelingen av makt mellom kjønn. Jeg selv har ikke møtt mye motstand på min vei til å bli kirkerådsleder, men jeg merker en del reaksjoner fra menn, sier hun.
Når menn har hatt vanskelig å forholde seg til henne som leder, har hun noen ganger opplevd det som mangel på respekt. Det handler for eksempel om å bli oversett i møter og at menn har en tendens til å se på hverandre når de snakker, forteller hun. Tidligere hendte det ofte at prosesser foregikk i lukkede rom der bare menn var tilstede, men dette har hun vært opptatt av å endre.
Faktorene
BI-professor Tom Colbjørnsen har forsket i hvilke faktorer som avgjør om kvinner søker lederstillinger. For Ingrid Vad Nilsen er det punkt 1, 3 og 4 på Colbjørnsens liste som har vært avgjørende:
1. Indre drivkraft for å oppnå resultater.
2. Støtte fra sjefer, mot og trygghet, synliggjøre egne resultater
3. Bevisst egne forutsetninger, unngår å dvele ved begrensninger
4. Går ikke inn i offerrolle eller blir preget av negative kommentarer
5. Bevisste på å sette grenser for jobben
6. Likestilling i parforholdet.
Sigrun Møgedal
– Hvem eller hva har inspirert deg til å lede, Ingrid Vad Nilsen?
– Sigrun Møgedal. Jeg likte måten hun ledet Mellomkirkelig råd på.
Møgedal ledet Mellomkirkelig råd fra 1990 til 1998. Fra 1997 til 2000 var hun visepresident i Det Lutherske Verdensforbund. Hun er utdannet lege og var blant annet statssekretær i Jens Stoltenbergs første regjering.
Kvinneerfaring
At kvinner leder betyr ikke at kirken blir mer opptatt av såkalte «myke saker», mener Kristin Gunleiksrud Raaum
– Det er en kjønnskarikatur. Kvinner i ledelse er ikke mindre opptatt av økonomi og strukturer. Men det vil bety at kvinners livserfaring trekkes mer inn i sakene. Da kvinner ble prester la de for eksempel vekt på sin erfaring med å føde barn, og de har satt sitt preg på språk og liturgi, sier hun.
Flere kvinner som leder i kirken gjør også at den når fram til flere mennesker og snakker et språk som folk kan kjenne seg igjen i, mener hun.
