Mandag holdt Mahmoud Abbas en tale i Ramallah der hans normalt noe forsiktige tone var lagt helt til side. I uvanlig grove og udiplomatiske ordelag kalte han den amerikanske ambassadøren til Israel, David Friedman, «en bosetter og sønn av en hund».
Kontroversielle Friedman har i mange år har støttet bygging i bosetninger på den okkuperte Vestbredden. Donald Trumps forhandlingsleder Jason Greenblatt har slått tilbake og bedt president Abbas «velge mellom hatsk retorikk og konkrete og praktiske tiltak» for å bedre palestinernes velstand og fred.
LES MER: Svekket tro på to stater
Harde anklager mot Hamas
I samme tale anklaget Abbas den palestinske erkefienden Hamas for å stå bak forrige ukes attentatforsøk på Gaza mot den palestinske statsministeren Rami Hamdallah og hans etterretningssjef Majed Faraj, og truet med ytterligere sanksjoner mot Hamas-styrte Gaza.
– Talen er uttrykk for en dyp frustrasjon hos Abbas. Husk at han har satset hele sin politiske karriere på forsoningslinjen. Han er den i PLO som har jobbet hardest for å skaffe palestinerne en fredsavtale og stat gjennom diplomatisk prosess, sier førsteamanuensis Jørgen Jensehaugen ved Høgskolen i Innlandet.
Han peker på at Abbas har hatt som bevisst strategi å prøve å tilfredsstille USA og Israel for å framstå som en legitim forhandlingspartner, mens han har lagt mindre vekt på å representere tøffe palestinske krav.
LES MER: Unge kvinner i frihetskamp
Diplomati uten suksess
Abbas og hans selvstyremyndigheter har blant annet slått hardt ned på demonstrasjoner og begrenset ytringsfriheten på Vestbredden. Jensehaugen mener de siste utfallene fra Abbas må leses inn i en kontekst der hans diplomatiske strategi «mildt sagt har vært en begrenset suksess».
– Han har måttet ta store kostnader på hjemmebane, uten å få noen utenrikspolitisk gevinst. I tillegg har Abbas fått i fanget en amerikansk politikk som langt på vei har lagt fredsprosessen død, med Trump-utspill som flytting av ambassaden og anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad. Abbas satset alt på én hest, men den hesten er nå satt på stallen, sier Jensehaugen.
Mahmoud Abbas fyller til uken 83 år, og det spekuleres i helseproblemer. Han har ikke fått fornyet sitt folkevalgte mandat som president siden han ble valgt i 2005. Mandatet som utløp i 2009 er siden forlenget gjennom presidentdekreter, slik at Abbas nå sitter ni år på overtid.
LES MER: Styrer på overtid
Skjerper palestinsk splittelse
Den siste runden fra Abbas forverrer ikke bare et allerede iskaldt forhold til USA, det øker også den palestinske splittelsen:
• Uten å legge fram bevis anklager Abbas Hamas ikke bare for å ha sviktet sitt sikkerhetsansvar på Gaza sist uke, men også for å ha stått bak bombeattentatet mot statsminister Rami Hamdallah og hans etterretningssjef Majed Faraj, i forbindelse med et besøk der statsministeren skulle åpne et renseanlegg. Ingen av dem ble skadet.
• Samtidig truer Abbas med å ilegge nye sanksjoner for å ramme Hamas-styret på Gaza, «for å beskytte det nasjonale, palestinske prosjektet». Problemet er at tilbakeholdelse av utbetalinger og lønninger samtidig vil forverre en allerede prekær humanitær situasjon for de 1,5 millioner palestinerne som bor på den smale og innestengte landstripen. Ifølge FN vil Gaza framstå som ulevelig innen 2020 hvis det ikke blir tatt grep.
• Den Egypt-ledede forsoningsprosessen mellom de rivaliserende palestinske gruppene Fatah og Hamas er lagt brakk. De inngikk i oktober en samarbeidsavtale som la opp til at Hamas skulle overlate makten på Gazastripen til den palestinske selvstyremyndigheten 1. desember i fjor, men gjennomføringen har gått helt i stå.
LES MER: Forsøk på forsoning
Abbas anklager flere
– USA og Israel har ansvaret for Hamas sin overtakelse av Gazastripen, sa Abbas mandag, og antydet videre at Hamas i hemmelighet har samarbeidet med USA.
Jørgen Jensehaugen peker på flere grunner til at forsoningsprosessen mellom Hamas og de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden har havarert, med uforsonlige motsetninger over mange år. Det toppet seg med den blodige utkastelsen av Fatah fra Gaza da Hamas tok makten i 2007, og Abbas sparket Hamas ut av den palestinske selvstyreregjeringen.
Et vesentlig ankepunkt er uenighet om avvæpning av Hamas sin militære ving, Ezzedine al-Qassam-brigadene, som har rundt 25.000 medlemmer.
LES MER: Israel-venner splitter
Spekulasjoner om etterfølger
Det blir spekulert friskt om hva som vil skje når Abbas må gi seg, men noen klar kronprins eller prosess for å finne en etterfølger finnes ikke.
– Jeg ser ikke for meg at Abbas går av før han må, og det er høyst uklart hvem som kan ta over, sier Jensehaugen.
Et sentralt, men omstridt navn er Mohamed Dahlan (56), en Abbas-kritisk tidligere Fatah-leder som lever i eksil i Egypt. Han regnes som ambisiøs og svært kapabel, og kjenner både Fatah og Hamas ut og inn, med stor språkkunnskap og et bredt nettverk i regionen.
Gaza-fødte Dahlan blir regnet som en Abbas sine hovedfiender. Som tidligere leder for den palestinske sikkerhetstjenesten på Gazastripen brukte han hardhendte metoder mot Hamas, og høstet anerkjennelse fra både Israel og USA. Mange palestinere regner Dahlan for å være «amerikanernes mann».
