Etterspør langsiktighet

Ombud Hanne Bjurstrøm sier til Vårt Land at ombudet ikke ønsker å legge seg opp i hvordan arbeidet til politiet blir organisert, når hatkrim skal bekjempes:

– Vi er opptatt av at dette er et felt som må prioriteres, og at hvert enkelt politidistrikt må ha ressurser med tilstrekkelig kunnskap på området.

LES OGSÅ: Varsler veileder for hatkrim i vår

Ivrige

Bjurstrøm er enig med Politidirektoratet i at hun og hennes medarbeidere er ivrige i kampen mot hatkriminalitet.

– Ja, vi prioriterer dette høyt, fordi alt, inkludert Politidirektoratets rapport viser at det er grunn til å anta at det er store mørketall her. Sammenlikner vi Norge med nivået for anmeldelser og domfellelser i andre land som vi naturlig bør sammenlikne oss med, tyder mye på at vi ikke er gode nok til å avdekke og straffeforfølge hatkrimsaker.

Selv om anmeldte hatkrimsaker har økt, mener ombudet at det er rom for å gjøre mer.

– Ser vi på anmeldelsesstatistikken er den fremdeles svært lav, især når vi sammenligner oss med for eksempel Sverige eller Storbritannia. Det er også, som nevnt, få påtaleavgjørelser på dette feltet.

LES OGSÅ: Etterspør økt innsats mot hatkrim

Prioritet

Ombudet er opptatt av at pålegget fra Riksadvokaten blir etterlevd. I mål- og prioriteringsrundskrivet til politiet og statsadvokatene for 2018 sier Riksadvokaten at kampen mot hatkrim er blant de seks viktigste sakstypene, og «Vold og overgrep som rammer personer på grunn av deres hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, såkalt hatkriminalitet, skal vies særskilt oppmerksomhet.»