Kirkerådet ser svært lyst på tilstanden til Den norske kirke, på tross av at pilene fortsatt peker nedover.
– Jeg blir inspirert av å se stabiliteten. Kirken er rotfestet hos folk, sa Jan Olav Olsen fra Agder og Telemark bispedømme på Kirkerådets møte i går.
Han mener nedgangen kan snues med de rette strategiene.
Kirkerådet behandlet årsrapporten til rettssubjektet Den norske kirke. Det vil si at de lokale, kirkelige fellesrådenes arbeid ikke er med i denne rapporten.
Færre gudstjenester
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå som Vårt Land presenterte fredag viser at færre barn blir døpt. Kirkens egne tall i årsrapporten viser det samme. Også oppslutningen om kirkelige handlinger og gudstjenester går nedover.
I 2017 var det 982 færre gudstjenester enn året før. Det tilsvarer 2,1 prosent. Siden 2013 har det blitt en halv million færre mennesker på gudstjenestene. Gjennomstallet på hver gudstjeneste gikk fra 92 i 2016 til 89 i fjor.
Stavanger bispedømme topper statistikken med 128 på hver gudstjeneste. Oslo er på andreplass med 105.
Tall-blind
Både Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum og nestleder Harald Hegstad mener at man ikke skal se seg blind på tall.
– Vi må ikke være så opptatt av det som synker at vi ikke er opptatt av de som er i kirken, sa Gunleiksrud Raaum som oppmuntres av at tallet nattverdsgjester i enkelte bispedømmer stiger.
Skal man vurdere synkende dåpstall, må man også ta med at det fødes færre i landet, mente hun.
Religionstvang
Hegstad er fornøyd med at kirken holder stillingen tross trender i samfunnet som skulle tilsi at kirken var mer svekket.
– Reelt har vi hatt et religionsmonopol i Norge inntil ganske nylig. De siste restene av monopolet og religionstvangen er i ferd med å forsvinne. Å tilhøre et trossamfunn er i større grad et selvstendig valg, sier Harald Hegstad til Vårt Land.
– Kirken består for det meste av passive medlemmer, sier kritikere?
– Ja, men passive bekrefter sin tilhørighet ved å bli konfirmert, sende barn til trosopplæring og begrave sine kjære. Å stå som medlem i Den norske kirke er uttrykk for et mer aktivt valg enn det var for femti år siden, sier nestlederen i Kirkerådet.
Rekruttere
Harald Hegstad mener at kirken må tenke offensivt for å rekruttere nye medlemmer.
– Nå handler det for mye om å beholde de vi har allerede. Men vi må være mer offensive, både overfor sekulariserte nordmenn og kristne innvandrere. De har vi vært for dårlige til å fange opp i våre menigheter, sier han.
Mindre hyppig
Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen pekte på en stor og en liten trend innen kirken. En liten er at enkeltmenigheter enten drar tallene sterkt opp – eller ned.
– Vi må lære av hva som går opp eller ned, sa han.
En stor trend, sa han, er at de som er fast «kirkeinventar» ikke går like hyppig i kirken som tidligere. Det slår ut på tallene.
Selv om dåpstallene bekymrer, er direktøren oppmuntret av at konfirmasjonstallene er stabile. 35.588 ble døpt i fjor mot 37.420 året før.
Vigsler
Tallet på kirkelige vigsler går ned. Oslo bispedømme har størst nedgang med 12 prosent færre som gifter seg.
Agder og Telemark har størst økning med 8,2 prosent flere som gifter seg. Økningen i Borg på 5,4 prosent tilskrives at man blant annet har blitt mer fleksibel på vigselssted.
