I august i fjor offentliggjorde den russiske avisa Vedomosti en oppsiktsvekkende meningsmåling. Nesten en femtedel av velgerne vurderte å stemme på Andrej Semjonov i presidentvalget som avholdes i morgen. Når velgerne spurte hvem denne kandidaten var, ymtet opinionsmålingsinstituttet frampå om at han hadde Putins støtte og ble ansett som en mulig etterfølger. Problemet var bare at politikeren Andrej Semjonov ble diktet opp i forbindelse med meningsmålingen.
Kommer fra egne rekker
Selv om det var ment som et eksperiment, illustrerer målingen situasjonen for den russiske opposisjonen. Når Putin en gang forlater maktens korridorer, vil trolig etterfølgeren komme fra hans egne rekker.
– Ved forrige korsvei, da Putin fratrådte som president i 2008, skjedde noe lignende. Flertallet av velgerne svarte at de ville stemme på Putins kandidat, også før de visste hvem det var, sier Helge Blakkisrud. Han er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og leder instituttets Russlandsforskning.
LES OGSÅ: – Patriarken støtter Putin ukritisk
Gå av eller endre grunnloven?
Putin kan i utgangspunktet ikke stille igjen ved neste presidentvalg, i 2024.
– Spørsmålet er om han vil peke ut en arvtager i neste periode, eller prøve å endre grunnloven igjen, sier Blakkisrud.
Seniorforskeren tror ikke det blir klart hvem Putin velger som «kronprins» før i 2023.
– Han må vente lengst mulig, fordi i det sekundet han plukker ut en etterfølger blir han en «lame duck». I den kommende perioden vil vi se en tiltagende rivalisering i den politiske eliten, etter hvert som ulike grupperinger begynner å posisjonere seg for å få sin mann valgt som etterfølger, sier Russlands-kjenneren. Han understreker imidlertid at han tror Putins utvalgte vil få oppslutning fra rivalene når valget er gjort.
Ingen klar kronprins
En annen Russland-kjenner, sosiologen Natalia Moen-Larsen, tror ikke Putins kronprins er i den nåværende kretsen hans.
– Ingen av personene i Putins nåværende krets virker som sannsynlige etterfølgere for meg i øyeblikket. Jeg tror ikke Medvedev tar over igjen - han mistet mye kredibilitet da han ikke stilte til gjenvalg i 2012, sier Moen-Larsen.
Hun tror etterfølgeren dukker opp rett før valget.
– Man må huske at Medvedev kom inn i bildet relativt kort tid før valget i 2008. Heller ikke Putin dukket opp lang tid før han overtok makten.
Blakkisrud mener Putin vil se på lojalitet når han peker ut sin kronprins.
– Lojalitet mot Putin og hans ønskede samfunnsmodell var viktig for valget av Medvedev i 2008. Hvilken retning etterfølgeren tar, vil avhenge av hva Putin gjør i inneværende periode.
Navalnyj er sterk
Begge skryter av opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, men mener hans appell er begrenset. Navalnyj har fått mye oppmerksomhet i vestlige medier, men får ikke stille i valget grunnet to underslagsdommer.
– Han er likt av noen, men mislikt av andre. Han er dessuten så Moskva-sentrert at det vil være vanskelig for ham å profilere seg som folkets kandidat, mener Natalia Moen-Larsen.
– Navalnyj har politisk teft, og er dyktig til å drive valgkamp. Hvis han mot formodning får stille til valg i 2024, er han nok den opposisjonskandidaten med best forutsetninger, sier Blakkisrud.
NUPI-forskeren peker på kandidaten Ksenia Sobtsijak som en mulig utfordrer i 2024.
– Hun har fått mye pepper, og flere mener hun løper Kremls ærend ved å splitte den liberale opposisjonen, men hun har klart seg overraskende bra. Hun vet hun ikke kan vinne i år, men sikter nok mot 2024.