Ny dåps-dupp i Den norske kirke

– Dåp er selve nøkkelen for fremtiden. Inn- og utmeldinger står for promiller. Dåp er prosenter, sier biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen.

I går slapp Statistisk sentralbyrå tallene for Den norske kirke: Dåp, vigsler, gravferder, gudstjenestetall, økonomi, ansatte og mye mer. En av de tydeligste trendene er at dåpstallene synker – både i reelle tall og i andel av nyfødte. I fjor ble bare 53,1 prosent av alle fødte døpt. Det er en nedgang på 2,2 prosentpoeng. Fortsetter trenden, vil under halvparten av alle fødte bli døpt om to år.

Festpress

Det er store variasjoner mellom bispedømmene. Mens Borg og Tunsberg har en relativt stor nedgang (4-5 prosentpoeng), har Reinertsens bispedømme en liten økning i andelen døpte.

– Vi har ikke hatt enkeltprosjekter, men lagt stor vekt på dette i alle ledd, sier han.

Reinertsen tror de synkende dåpstallene er et resultat av trender, både internasjonalt og nasjonalt.

– Vi må fortsatt jobbe bevisst for å være gode i alle ledd og legge til rette for dåp. Vi har også en vei å gå når det gjelder å forkynne hva dåpen innebærer og hvilken gave det faktisk er, sier han.

Kirkens egne tall viser at færre kirkemedlemmer velger å bære barna til dåp. Det er også tilfellet i Agder og Telemark.

– Vi må være en motpol til at dåp blir feiret med større og større selskaper. Jeg frykter at folk lar være å døpe barna fordi det stilles for høye krav til festen rundt, sier han.

LES OGSÅ: Ingrid Vad Nilsen er Kirkerådets nye direktør

Ikke gratis

I år har alle bispedømmene blitt utfordret på å analysere dåpstallene ned på menighetsnivå for å se hvilke tiltak som har effekt. Ifølge kirkens årsrapport er det komplekse årsaker til at noen menigheter lykkes.

I Nidaros meldes det at menigheter som har stabile eller økende dåpstall, er menigheter der prestene strekker seg langt for å legge til rette for dåp.

Tilpassede tidspunkt, lokalisering, utlån av dåpskjoler, drop in-dåp og felles dåpsfest i kirken, trekkes fram som virkemidler.

Annonserer

Tidligere var dåp et valg som falt naturlig for mange. Slik er det ikke lenger, forteller avdelingsdirektør i Kirkerådet.

– Den norske kirke har ikke hatt behov for å gjøre folk oppmerksom på verdien av det vi gjør. Vi må ha ny frimodighet til å snakke offensivt om det vi gjør, og betydningen av det, sier han.

Ifølge årsrapporten er internettannonser et viktig virkemiddel for Den norske kirke. I fjor ble annonser for dåp i Den norske kirke vist over 300.000 ganger i forbindelse med Google-søk som handlet om dåp. Det annonseres også i magasiner og bøker rettet inn mot vordende eller nybakte mødre.

Ikke stirre blind

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum følger nøye med på utviklingen.

– Særlig utfordrende er det at kirkemedlemmer i minkende grad velger å døpe sine barn. Det finnes ikke enkle løsninger, men jeg tror vi alle må jobbe hardt for å vise at vi fortsatt er en relevant kirke og at det gjennom dåpen spennes en himmel over barnets liv, sier hun til kirken.no.

Hun peker på at ulike faktorer i den generelle samfunnsutviklingen endrer folks vaner og holdninger til kirkens tjenester.

– Likevel skal vi ikke stirre oss blinde på negative trender. Vi skal være tydelige, offensive og frimodige på evangeliets vegne, sier den valgte kirkerådslederen, Kristin Gunleiksrud Raaum.

PS: Tallene er foreløpige siden noen få menigheter ikke har levert inn tall. Når disse tallene foreligger, vil det trekke i positiv retning for Den norske kirke. På nasjonalt nivå er det kun snakk om desimaler.

Andre tendenser:

Flere skolegudstjenester, men færre blir med

Til tross for mye bråk rundt skolegudstjenester, var det i en liten økning i antall skolegudstjenester i fjor. 2.858 skolegudstjenester er sju flere enn i 2016. Besøkstallet var derimot noe mindre. 550.000 barn deltok på skolegudstjenester i fjor, mot 553.000 i 2016. Besøket på skolegudstjenester har sunket jevnt og trutt siden 2009, men ikke så bratt som deltakelsen på vanlige søndagsgudstjenester.

Det synges

Kulturarbeidet i Den norske kirke er i kraftig vekst. I fjor ble det holdt 13.846 kulturarrangementer eller konserter i regi av, eller i Den norske kirke. Det er en økning på nesten 1.000 arrangementer sammenliknet med 2016. Arrangementene trakk til sammen mer enn 1,8 millioner besøkende. Det er også en økning.

Koraktiviteten daler noe. Til sammen var det 1.659 kor, noe som er ned med 29 sammenliknet med 2016. Korene hadde til sammen 34.158 medlemmer.

Færre prester, færre ansatte

I fjor var det ansatt 1.460 prester i til sammen 1.320 årsverk. Det er 20 færre årsverk enn i fjor, og 104 færre årsverk enn i 2012. Totalt var 5.657 årsverk lønnet av Den norske kirke. Det er 54 færre enn i fjor og 523 færre enn i 2012.

Flere bispedømmer har de siste årene vært nødt til å kutte stillinger. Bispedømmene er finansiert over statsbudsjettet og er avhengige bevilgningene for å finansiere arbeidet.