Ingrid Vad Nilsen er kirkens nye sjefbyråkrat

Da Kirkerådet på sitt møte i går ansatte ny direktør, falt valget på Ingrid Vad Nilsen, ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet. Hun etterfølger Jens-Petter Johnsen som avslutter sitt åremål 1. juni.

Vad Nilsen er 60 år, kommer fra Tønsberg og bor nå i Oslo. Tidligere har hun blant annet vært kateket, prost og general­sekretær i Norges Kristne Råd. Det er ennå uklart når hun 
tiltrer.

Samle flokken

Den største ­utfordringen til den nye direktøren er å jobbe med å samle Den norske kirke til én organisasjon, mener Kristin Gunleiksrud Raaum. Kirkemøtet har vedtatt at to arbeidslinjer skal bli til én.

– Hvorfor ble hun valgt?

– Hun var den som hadde den mest komplette og ­sammensatte bakgrunnen – og erfaringen, også fra internasjonalt arbeid. Dessuten har hun erfaring fra utredninger, som vi står framfor når kirken skal samles til én, sier kirkerådslederen.

Curling

– Hva er din favorittsport?

Spørsmålet er litt uvanlig for en nytilsatt direktør i Kirke­rådet. Hun ler og gir oss svaret vi venter på: Curling.

Sønnen er nemlig på det ­norske curlinglandslaget, og hun har fulgt ham på utallige kamper. Håvard Vad Petersson har til sammen 13 medaljer i internasjonale mesterskap siden 2009.

– Jeg har ellers ikke mange ­evner til å være interessert i sport, sier moren.

Kostelag

– Blir du som ­direktør en curlingforelder som ­koster foran for at kirken skal ha ­retning og stor fart?

– Ekte curlingforeldre har ­bevist at det lønner seg å lære ungene å koste selv. Noen må legge rammer for at folk kan yte sitt beste der de er. Det er min jobb i kirken.

– Du skal få andre til å koste?

– Vi må være et kostelag. I curling lærer man at har man ikke samspill og presisjon, vinner man ikke.

LES OGSÅ: Først prest, så biskop

Smører

– Hva vil du at kirken skal bety i Norge i dag?

– Det er mange som er språkløse om sin tro. Det er viktig for meg å ta vare på folkekirken for dem som ikke er «profesjonelt kristne».

– Hvordan kan kirken bli tydeligere i et multireligiøst samfunn?

– Gjør jeg jobben min godt, skal det ikke bli synlig hva jeg jobber med. Lykkes jeg, finner organisasjonen en form som gjør at de som forkynner evangeliet får ting til å rulle lokalt. Andre er ansatt for å ivareta visjonen. Jeg skal smøre maskineriet, sier Ingrid Vad Nilsen.

Grå eminense

Hun er ­fornøyd med å fortsette som «en grå ­eminense». Det var tittelen på henne da Vårt Land tegnet maktkartet, og vi plasserte ekspedisjonssjefen blant de 20 mektigste i religionsnorge i 2015.

«Ingrid Vad Nilsen er ­nesten usynlig i det offentlige rom, men er bakspilleren som ­legger hovedpremissene for ­fremtidens tros- og livssynspolitikk i ­Norge», skrev vi og betegnet henne som «selve nøkkel­personen» i å ­utforme fremtidens tros- og livssynspolitikk.

De siste årene ledet ­arbeidet i avdeling for tro, livssyn og ­kulturvern, den tidligere kirkeavdelingen. Mye av tiden har gått med til å lage forslag til ny tros- og livssynslov.

Regulere kirken

– ­Hvordan svarer du dem som er betenkt over at du nå skal lede en ­kirke som du har vært med på å gi privilegier som selvstendig ­folkekirke?

– «Privilegier er et ladet ord». Den norske kirke har vært her i tusen år og hatt en rolle i samfunnet som har vært støttet opp med lov, og det er det fortsatt. Å regulere kirkens rolle innenfor loven, har vært min oppgave. Det skjemmes jeg ikke over.

– Kan det gi problemer med din habilitet?

– Mange overganger i samfunnet som innebærer samme dilemma, og da har vi regler for karantene og saksforbud slik at man skal kunne stå rakrygget i det, sier Vad Nilsen.

Særstillingsdilemma

– Samtidig har du deltatt i arbeidet med loven som gir Den norske kirke en særstilling, og som enkelte mener er for stor?

– Loven er ikke ferdig. Særstillingen er ellers hjemlet i grunnlovsparagraf 16. Så lenge den står, skal Den norske kirke ha en særstilling. Likebehandling og særstilling er ­kompliserte ­størrelser og dilemma å ­sortere. Det må staten finne ut av, sier hun.

Også Kirkerådet har drøftet den nye direktørens habilitet, ifølge kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

– Vi lytter til kritikken, men den kunne ikke diskvalifisere for oss å velge en som har hatt den rollen. Å bygge tillit og lytte til andres vurderinger, er viktigere enn noen sinne når tros- og livssynspolitikken nå meisles ut, sier Raaum Gunleiksrud.

Stabil

Ferske tall viser at det er jevnt synkende tall for dåp, konfirmasjon og gudstjeneste­besøk. Hvordan skal kirken møte dette?

– Hvordan er det å bli sjef for noe som er på vikende front?

– Man kan snu på det og si at oppslutningen har vært forbausende stabil. Med så mye ­sekulære strømninger, kunne man tenkt at flere valgte å stå utenfor. Det er overraskende mange som blir. Det helt genuine er at om vi ikke er troverdige, så har vi heller ikke noe appell, sier Ingrid Vad Nilsen.