Norsk militærhjelp er bistand i Sahel

Vårt Land fortalte i februar 2016 at medlemsland i OECD ønsket å føre militær- og sikkerhetsutgifter på bistandsbudsjettene.

Resultatet av et OECD-toppmøte ble at bevilgninger til styrking av sikkerhets- og justissystemer i kampen mot ekstremisme og terrortrusler, kan utgiftsføres som bistand i hjemlige regnskap. Regelendringene til OECD gjør at noen former for opplæring av soldater kan aksepteres som bistand når det er gjort under oppsyn av sivile. Dette kan være skolering av soldater om sykdommer, menneskerettigheter, om bekjempelse av voldtekt eller om arbeidet mot korrupsjon, fortalte Bistandsaktuelt. Videre kan ekstrautgiftene som giverland har ved å bruke for eksempel militærfly til å levere nødhjelp etter «eksisterende humanitære prinsipper» føres som bistand.

I slutten av februar kunngjorde utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) at Norge bevilger 15 millioner kroner til et «sivilt bidrag til Sahel-landenes felles sikkerhetsstyrke». Landene Mali, Mauritania, Burkina Faso, Niger og Tsjad står sammen i det som kalles G5 Sahel, et samarbeid som også inkluderer en felles militærstyrke. Denne skal telle 5.000 soldater og støttes kraftig økonomisk av EU, Frankrike og Saudi-Arabia.

LES MER: Norskmerka soldat på militærøving i Niger 

Er bistand

På spørsmål fra Vårt Land bekrefter Utenriksdepartementet (UD) at Norges støtte til den militære styrken blir regnskapsført som 
en ren bistandsutgift:

– Det norske bidraget på 15 millioner kroner til Sahel-landenes felles sikkerhetsstyrke, er et sivilt bidrag som har vekt på kapasitetsbygging innenfor humanitærrett og menneskerettigheter. Støtten skal være ODA-godkjent, skriver UD i en epost til Vårt Land. ODA er OECDs fellesbenevnelse på bistand.

UD sier at de 15 norske millionene skal gå til «sivile deler av operasjonen». Det konkretiseres med «opplæring i humanitærrett og menneskerettigheter for G5-troppene og tiltak for å bygge tillit mellom troppene og lokalbefolkningen».

LES MER Sier Stortinget er informert

Advarer

Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) advarte i 2016 mot OECDs endringer. Hun fryktet en utvanning av bistanden.

– At man i det hele tatt lager en egen bistandskategori for antiterrortiltak, er uakseptabelt. Selv om dette i første omgang er begrenset og kan se ufarlig ut, så setter man døren på gløtt for det som senere kan vise seg å bli en åpen låvedør for å bokføre omfattende antiterrortiltak som bistand, sa Johnson til Vårt Land.

– Hva sier du i dag, til Norges bevilgning til Sahel-styrken?

– Det kan se ut som den er akkurat innenfor. Men jeg er redd vi med dette begir oss ut på en glideskala som vi ikke vet hvor ender, sier Johnson. Hun viser til at formuleringen regjeringen bruker er åpen og snakker om vektlegging av kapasitetsbygging.

– Sikkerhetstiltak i kampen mot terror, også i afrikanske land, bør finansieres av forsvarsbevilgningene.