Nyheter

Begge folk mister troen på to stater

Troen på en jødisk stat side om side med en palestinsk statsdannelse svekkes. Omtrent halvparten av israelske palestinere vil ikke akseptere Israel som en jødisk stat.

I onsdagens Vårt Land argumenterte den israelske historikeren Ilan Pappe for at målet om tostatsløsning med en jødisk og en palestinsk stat er et feilspor.

– Det eneste rettferdige er en løsning med én demokratisk stat der begge folk har samme rettigheter, sier Pappe.

Flere nye meningsmålinger i Israel og de palestinske områdene bekrefter at troen på tostatsløsningen er på vikende front blant jøder og palestinere. Det gjelder både innenfor Israel og på Vestbredden og Gaza.

Færre støtter tostatsløsning

I en måling tatt opp før nyttår av Center for Peace Research ved Universitetet i Tel Aviv og Palestinian Center for Policy and Survey Research, støtter under halvparten av israelske jøder og palestinere på Vestbredden og Gaza tostatsløsningen. I begge befolkningene er støtten på 46 prosent.

Særlig blant palestinerne er det en synkende støtte til tostatsløsningen, med ett vesentlig unntak: Blant arabiske statsborgere i Israel er hele 83 prosent tilhengere av løsningen med to stater.

Mistroen mellom de to gruppene er stor. Blant palestinerne tror bare 37 prosent at israelere flest ønsker en fredsløsning, mens færre enn tre av ti israelske jøder tror at palestinere flest ønsker fred. Fra jødisk hold er tiltroen til palestinsk fredsvilje svekket med hele 12 prosentpoeng i løpet av ett år.

LES MER: Har stengt Gravkirken i protest

Sterk mistillit mellom folkene

En nettopp offentliggjort undersøkelse fra 2017 blant jøder og palestinske statsborgere i Israel, gir heller ikke særlig grunn til optimisme for dem som ønsker seg en enstatsløsning der begge folkene kan leve fredelig side ved side. Mistilliten går begge veier:

• I 2017 svarer knapt seks av ti israelske palestinere at de anerkjenner Israels rett til å eksistere, en betydelig nedgang på sju prosentpoeng siden forrige undersøkelse i 2015. Enda færre (36 prosent) anerkjenner den sionistiske visjonen om at Israel har rett til å bevare sin jødiske majoritet.

• Like fullt svarer seks av ti arabiske israelere at Israel er et godt sted å leve. Et like stort flertall vil heller leve i Israel enn i noe annet land, og nesten åtte av ti sier at de ikke er villig til å flytte til Palestina dersom en slik stat blir etablert.

• Bare halvparten av den jødiske befolkningen i Israel er villig til å akseptere et arabisk barn i sine egne barns skoleklasse, omtrent samme andel som synes det er greit å ha en arabisk nabo. På begge spørsmål har skepsisen økt markant siden 2015.

LES MER: Israels jakt på Arafat

Økt mistro innad i Israel

Det er Sammy Smooha, professor i sosiologi ved Universitetet i Haifa, som siden 1976 har målt slike holdninger blant jødiske og arabiske borgere i Israel.

– Det har de siste årene vært en skarp nedgang i relasjonene mellom jøder og arabere i Israel. Men nedgangen innebærer ikke noen revolusjonær endring, konkluderer Smooha.

Han peker på fire forhold som bidrar til økningen i ekstreme synspunkter på begge sider i Israel: Den sterkt høyrevridde Netanyahu-regjeringens politikk for å «svekke demokratiet», den palestinske «ungdomsintifadaen», mangelen på fredsforhandlinger mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene, og mangelen på israelske investeringer til fordel for de israelske araberne, som utgjør 21 prosent av den israelske befolkningen.

Israel må ta vanskelige valg

I en ny bok om Israel skriver historiker Marte Heian-Engdal at grunnleggende og uavklarte identitetsspørsmål river i det israelske samfunnet:

– Skal nasjonen overleve som en jødisk stat og et liberalt demokrati, må både lederne og samfunnet ta vanskelige valg. Det er for eksempel åpenbart at det jødiske og demokratiske – to av statens kjerneverdier – ikke kan forenes med kontrollen over og okkupasjonen av palestinsk land. Om Israel bestemmer seg for formelt å annektere de palestinske områdene landet har kontrollert siden 1967, vil det bety slutten for det israelske demokratiet, skriver Heian-Engdal.

LES MER: «Snart ikke plass til oss»

Mister troen på fredsløsning

Den økte polariseringen avspeiles også i manglende tro på fredsløsning. En måling publisert denne uken av Sapir College, viser at seks av ti i Israel ikke tror det vil være oppnådd en fredsavtale med palestinerne i løpet av de neste ti årene.

Målingen viser samtidig minimal tro på at det blir noen venstredreining i israelsk politikk:

Nesten to av tre mener det er sannsynlig at høyresiden vil beholde makten til 2028. Knapt én av ti israelere tror en koalisjon på venstresiden vil klare å vinne makten de neste ti årene.

Ellers viser målingen at bare tre av ti israelske jøder tror Israel vil inngå noen fredsavtale med andre arabiske land de neste ti årene, mens 45 prosent av israelske arabere har tro på dette.

LES MER: Israel-strid i NLM

Omstridt overvåkning

Svekket fredshåp og forsterket mistro understøttes av ferske hendelser på bakken. De siste dagene har avisen Haaretz rapportert at israelske soldater setter opp midlertidige sjekkpunkter på Vestbredden, der de samler personlige detaljer om palestinere som passerer. Unge palestinske menn må fylle ut en liste med navn, alder, telefonnummer, fotokopi av ID og hvor de har tenkt seg.

Protester om at dette er en plagsom og unødvendig overvåkning av folks privatliv blir avvist av israelske myndigheter. De sier opplysningene vil gå inn i et stort datamateriale som blir analysert for å forhindre terror mot israelske mål.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter