– Fortsatt ikke stuerent å være feminist i kirken

Det mener teolog Ellen Aasland Reinertsen. Hun er kapellan i Torshov og Lilleborg, sitter i styret for Norsk kvinnelig teologforening, og skal om kort tid i gang som bibelforsker.

I dag, på den internasjonale kvinnedagen, ønsker hun seg at større deler av kirkelandskapet hadde støttet opp om markeringene:

– Jeg tror at det mange steder ikke er stuerent å være feminist. Men alt som handler om mennesket, handler også om Gud. Og alt som handler om frigjøring, om rettferdighet, er kirkens sak. Derfor bør den internasjonale kvinnedagen markeres også i kirken, sier Reinertsen.

Salmespråk

– Hva er det kirken kan bidra med spesielt på kvinnedagen?

– Primært med god teologi, og ved å si at alle mennesker kan og bør bidra som samfunnsmennesker inn i den allmenne kjønnskampen. Og så har kirken masse ting som den trenger å jobbe med selv; med både bibeltolkning, liturgier og salmer.

– Kan du utdype dette?

– Ta salmeboken som eksempel. Heller ikke i den nye salmeboken er det lite annet enn svært tradisjonelle gudsbilder og menneskebilder. Og nettopp når man arbeider med å lage nye salmebøker, eller med å lage ny liturgi, så blir det så tydelig hvor patriarkalsk kirkens språk er: Hvordan metaforene er mannlige, hvordan Gud er for eksempel en mannlig konge og hersker. Samtidig blir det store diskusjoner hvis folk ønsker å bruke kvinnelige metaforer. Av og til blir jeg overrasket over hvor sinte folk kan bli hvis man snakker om Gud på andre måter.

– Hva skyldes det, tror du?

– Jeg tror mange synes det er skummelt hvis Gud skal være noe annet enn man har tenkt. At det rokker ved vår verdensforståelse.

LES KOMMENTAREN: Farmor Karen var tjenestejenta som måtte gi fra seg sine nyfødte tvillinger. Hun sørget hele livet.

Gudelike menn

Reinertsen skal snart begynne å forske på nettopp dette. Om kort tid går hun i gang med en doktorgrad om hvordan kvinnelige karakterer omtales i lignelser. Nærmere bestemt hvordan de er blitt tolket annerledes enn menn. Hun tar Lukas-evangeliets kapittel 15 som et eksempel.

I denne teksten forteller Jesus tre lignelser etter hverandre. Den første handler om en mann som har hundre sauer, mister en, men leter til han finner den igjen. Den neste handler om en kvinne som har ti sølvmynter og feier hele huset til hun finner igjen den hun har mistet. Den siste er lignelsen om den bortkomne sønn.

– Både den første og den siste finnes overalt i kirkekunsten, og er stadig blitt utlagt i prekener. Og her blir de mannlige karakterene ofte sett som at de peker på Gud. Men det er veldig sjeldent at det er blitt skapt teologi ut fra kvinnen som feier frem sølvmynten – selv om disse lignelsene henger helt sammen i evangelieteksten.

– Hva tror du det handler om?

– At kvinner ikke er blitt sett på som at de kan peke på Gud på samme måte som hva menn kan. Kirken har masse å jobbe med når det gjelder hvordan vi tolker og utlegger bibeltekster. For måten vi snakker om Gud på, preger også hvordan vi tenker om mennesket. Teologen Mary Baly skrev en gang at ‘Hvis gud blir mann, blir mannen Gud’.

LES OGSÅ: – Forsøk på sosiale kontroll av minoritetskvinner kommer også fra majoritetsbefolkningen

Rasende enke

Flere steder i Norge markeres 8. mars i kirkene. I Oslo holdes også en egen «feministmesse» den påfølgende dagen. Dette er i regi av Norges kristelige studentforbund, og Reinertsen skal delta her i en såkalt tekstsamtale, som erstatter prekenen. En av tekstene de skal snakke om, er en lignelse fra Lukasevangeliet. Jesus forteller disiplene en lignelse for «at de alltid skulle be og aldri miste motet», og deretter beretter han om en rasende enke som gang på gang ber en dommer om hjelp til å få sin rett hos en motpart. Kvinnen maser og maser helt til dommeren gir seg.

– Dette er et litt annet kvinnebilde enn den tålmodige og ydmyke morsfiguren vi gjerne hører, påpeker Reinertsen.

I feministmessen brukes også en liturgi med et mer utradisjonelt språk om Gud. Det brukes kjønnsnøytrale formuleringer, som at man sier bare «Gud» eller «du», i tillegg til både kvinnelige og mannlige bilder.

Overses

– Bør man ikke likevel erkjenne at bibeltekstene er patriarkalske, og ikke forsøke å skjønnmale dette?

– De er jo for det meste det. Og så er det ikke alt som er slik, men det lille som finnes blir ofte oversett. De blir verken kommentert eller utlagt.

– Det er noe med øyet som ser?

– Det er absolutt noe med øyet som ser. Jeg skal ikke si at Bibelen er feministisk, men det er finnes flere ting å ta tak i her. I blant når man har forsøkt å endre ting, har man erstattet omtalen av Gud som far, med en omtale av Gud som mor. Men samtidig har man falt tilbake på gamle kjønnsrollemønstre, gamle kvinnebilder. Derfor er det spennende å jobbe med tekster som lignelsen om den rasende enken. Vi bør være som henne, og mase og banke på tekstene.

En vekker

Årets internasjonale kvinnedag preges av metoo-kampanjen. I Oslo er dette hovedoverskriften på hele 8. marstoget: «#Metoo – fra taushet til kvinnekamp!»

Metoo har vært en vekker, konstaterer Reinertsen:

– For det første, så vet alle nå at det er mye som ikke er greit, men man vet også hvor man skal legge ansvaret, at det ikke er offerets feil.

– Hva har den hatt å si for kirkens del?

– Vi i Norsk kvinnelig teologforening har etterlyst at det skjer mer. For det er ikke skjedd så mye i kirken etter Metoo, og det har ikke vært noen egen grasrotkampanje. Kanskje har kirkens folk heller har vært med på de andre aksjonene. Likevel tror jeg at det er blitt flere som forstår hvor viktig likeverd er, hvor viktig det er å snakke om de vanskelige tingene, og hvor lite likestilt samfunnet faktisk er. Og den bør være en vekker for kirken når det gjelder makt. Det er helt nytt at det snakkes åpent om at hvis du har makt, så har du også større ansvar for hvordan du oppfører deg.