Jakter på ro om skolegudstjenester

Et forslag som KrF fremmet før advent i fjor, gjør at jula nesten varer helt til påske for stortingspolitikerne:

Uken før høytiden går nemlig fristen ut for å avklare KrFs representantforslag om å «sørge for at alle elever får tilbud om skolegudstjeneste, så fremt den lokale menigheten i Den norske kirke har ønske om å invitere».

Originalteksten har ingen sjanse til å bli vedtatt. Ordlyden tolkes som et pålegg – og nøkkelpartier vender tommelen ned.

Men i det stille forhandler nå de tre regjeringspartiene og KrF om alternative tekster. Får Høyre, Frp, KrF og Venstre klaff, så kan det ende opp med et vedtak der målet er å unngå de årlige, lokale omkampene om skolegudstjenester før jul.

– Vi er ikke der ennå, men viljen til å finne en enighet er der. Så lenge fristen ikke er ute, så er det håp, sier Frps Roy Steffensen, leder av Utdannings- og forskningskomiteen som behandler saken.

LES OGSÅ: Bergens varaordfører ut av KrF – tar oppgjør med partikultur

Nøkkelparti

I bakgrunnen for KrFs forslag heter det at «fritaksretten skal videreføres». Dessuten sier KrF selv at «skolegudstjenesten ikke skal være semesteravslutning for hele skolen».

I fjor vår vedtok et solid flertall på Frps landsmøte å gjøre det obligatorisk for skolene å arrangere gudstjenester. I den borgerlige leir sies det at Frp, Høyre og KrF neppe vil streve med å finne alternative løsninger. Nøkkelpartiet er Venstre – som har forsterket sin livssynsnøytrale profil. Talskvinne Tina Shagufta Kornmo er kritisk til KrFs originalforslag:

– Vi er opptatt av valgfriheten. KrFs forslag rokker ved denne. Forslaget kan tolkes i retning av at man pålegger skolene å etablere tilbud dersom den lokale menigheten kan stable det på beina. Derfor er KrFs formulering problematisk for Venstre, sier Kornmo.

Komme KrF i møte

Men å samtale om løsninger er det ferske regjeringspartiet klar for:

– Vi er jo pragmatiske. Vi ønsker jo å finne en løsning og diskuterer selvsagt med dem. Vi vil gjerne se om vi kan finne noen mellomløsninger som kan ivareta intensjonen til KrF.

– Dere er altså ikke mot intensjonen i KrFs forslag?

– Venstre er opptatt av praktiske løsninger. Vi vil ikke pålegge noen gudstjenester. Men vi forstår at intensjonen med forslaget er at flere som ikke har fått et tilbud tidligere, skal kunne få det. Valgfriheten må være der, for elever, foreldre og skole.

Også Venstre ønsker å fjerne usikkerheten om ordningen:

– Debatter og omkamp kommer opp hvert år. Det er synd. For skolegudstjeneste skal jo være et positivt tilbud for dem som ønsker det. Og etter vår mening fungerer det med dagens ordning, godt, fremholder Kornmo.

LES OGSÅ: KrF utfordrer «verdibevisste Høyre» om skolegudstjeneste

Samarbeids-test

Internt i KrF er saken en av de viktige i det store, fortsatt høyaktuelle bildet: Hvilken side skal partiet samarbeide med? Kilder i regjeringspartiene uttrykker overfor Vårt Land at dette også spiller inn i arbeidet med å lande saken.

KrFs talsperson, Hans Fredrik Grøvan, sier dette:

– Jeg håper budsjettpartnerne kan sikre støtte til forslaget vårt eller noe tilsvarende.

– KrF er altså åpne for alternative tekster?

– Vi er et lite parti og da må vi kunne diskutere hva som skal bli det endelige resultatet. Poenget er å få bort den årlige usikkerheten om julegudstjenestene. Vi har jo opplevd at tilbudet på slike gudstjenester kan være avhengig av en rektor eller FAU. Det er udemokratisk, svarer Grøvan.

LES OGSÅ: Velger bort lystenning og flagg

Ap smaker

Også Ap er åpne for mellomløsninger.

– Vi vil se nøye på problemstillingen og jobber i kompaniskap med Sp for å vurdere hvor barrierene her ligger. Vi vil ikke gå inn for noe pålegg om gudstjeneste, men Ap vil i utgangspunktet legge til rette for tradisjoner, sier talspersonen, Torstein Tvedt Solberg.