Behovet for eksorsister har tredoblet seg på kort tid og har gjort Vatikanet bekymret. Eksorsist Beningo Palilla forteller til Vatikanradioen at det registreres 500.000 forespørsler om demonutdrivelser hvert år i Italia alene.
Det har fått Vatikanet til å invitere til et ukeslangt seminar i Roma der eksorsisme står på dagsorden.
– Målet er å få reflektert over et kontroversielt tema det ikke snakkes så mye om, sier Palilla.
Han forklarer økningen i eksorsismehenvendelser med at flere enn før har kontakt med astrologer og synske.
– Slike praksiser åpner døren for djevelen og besettelser, sier Palilla som presiserer at mange av henvendelsene knytter seg til psykiske og åndelige problemer, og ikke skyldes besettelser.
– Sakene må likevel undersøkes, sier han.
LES OGSÅ: I kamp mot djevelens hær
To i Norge
Hvis vi justerer antallet henvendelser i Italia for befolkning, ville vi i Norge hatt rundt 40.000 henvendelser, eller rundt 1.500 fra katolikker i Norge.
Oslo katolske bispedømme (OKB) melder at de det siste halve året har fått to henvendelser om eksorsisme. Bispedømmet har tidligere hatt en avtale med en svensk eksorsist, men har for tiden ingen som driver med åndeutdrivelse. De har ut over dette ikke ønsket å kommentere tallene. Vårt Land har heller ikke kommet i kontakt med andre katolske kilder for en uttalelse.
Prekenteksten
Søndagens prekentekst i Den norske kirke handler om hvordan Jesus drev ut en ond ånd fra en gutt. Demonbesettelse var dermed tema da prestekollegiet i Stavanger domprosti var samlet nylig.
– Der kom det fram veldig forskjellige synspunkter, sier Silje Trym Mathiassen, dialogprest i Stavanger.
Som prest har hun flere ganger tatt til orde for at kirken må gå i dialog med nyåndelige miljøer. Under sine fem år som prest har hun fått to henvendelser om eksorsisme.
– Jeg tror at det er en lavere terskel for å ta opp dette med meg siden jeg er i kontakt med miljøer som er mer åpne mot det overnaturlige, sier hun.
Diskusjonen rundt søndagens tekst opplevde hun som spennende. Mens noen synes Den norske kirke bør være mer frampå med tanke på åndeutdrivelse, er hennes egen tolkning av den jordnære sorten:
– Vi har kommet lenger i forståelse av sykdom enn på Jesu tid. Det som beskrives som demonbesettelse ligner veldig mye på epilepsi eller psykiske lidelser, så jeg mener vi skal se på dette som sykdom, sier hun.
Dermed utfører hun ikke eksorsisme. De to tilfellene hun har hatt fikk tilbud om bønn og sjelesorg. Den ene personen ble vist videre til psykiater.
LES OGSÅ: Demonutdrivere dømt for drap
Uro-liturgi
Den norske kirke har en egen liturgi for velsignelse av hus og hjem. Dette har Mathiassen deltatt på flere ganger uten at hun vil spekulere i årsaker til uroen som oppleves.
– Vitenskapen kan ikke gi svar på alle våre «hvorfor». Jeg ønsker å imøtekomme de som leter etter metafysiske forklaringer, men vil ikke nøre opp under disse forestillingene. Noen mener det er feigt. Jeg mener det er et sunnhetstegn. Vi må gjerne bidra med bønn og liturgi, men ikke spekulere i årsaker, sier hun.
Ta på alvor
Kjetil Aano, prost i Tungenes prosti og høgskolelektor på VID, mener det ikke er tvil om at folk opplever seg fanget av mørke makter og krefter utenfor en selv. Årsakene til at folk er mer tilbakeholdende til å skylde på demoner er todelt:
– Prester er opplært til ikke selv å sette en demondiagnose på folk. I tillegg er vi et gjennomgående mer sekularisert land. Folk som opplever seg demonbesatte frykter latterliggjøring og stigmatisering, sier han.
Aano er tidligere misjonær på Madagaskar. Der var åndskampen mer framtredende, det skyldes kulturelle forskjeller, mener han.
– Jeg er ikke i tvil om at det finnes vondskap som kan fange mennesker. Men hva det er, vil jeg ikke spekulere i. Det som er viktig er at de som opplever seg demonbesatt likevel blir tatt på alvor, sier han.