– Drømmen er å få en kvinnelig imam

– Drømmen min er å få en kvinnelig imam i Norge, sier innvandringspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani til Vårt Land.

I 2015 ba et stortingsflertall regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av imamer og religiøse ledere.

Arbeiderpartiet leverte i slutten av januar en liste på 22 forslag til Stortinget for å forbedre innvandrings- og integreringspolitikken med uttalt mål om å bekjempe sosial kontroll og æresvold. Der ber de regjeringen om å: «ta konkret initiativ til å opprette en egen utdanning for norske imamer og tilsvarende for andre religiøse ledere som ikke har slike tilbud»

Også andre partier etterlyser en offentlig norsk imamutdanning. I Vårt Land onsdag sa Senterpartiets talskvinne i livssynsaker, Åslaug Sem-Jacobsen, at regjeringen måtte ta grep for å få på plass dette snarest.

– Planlegging er i gang, lovte Iselin Nybø, fersk statsråd for forskning og høyere utdanning fra Venstre da.

LES MER: 'Ap låner klær fra Frp'

Gharahkhanis drøm

For Gharahkhani spiller etableringen av en norsk imamskole en nøkkelrolle i å oppfylle drømmen om en kvinnelig norsk imam:

– Imamskolen skal være en offentlig utdanning for alle kjønn. Vi kan ikke tvinge muslimske kvinner til å søke, men vi kan oppfordre dem, sier han, og understreker at han uttaler seg på vegne av seg selv.

Gharahkhani trekker frem at Norge har religionsfrihet og er opptatt av likestilling og høy sysselsetting av kvinner i arbeidslivet.

– Vi har kvinnelige prester og kvinnelige biskoper. Når man har likestilling som en gjeldende politikk for landet følger de religiøse lederne etter, sier han og legger til:

– Det hadde vært bra for likestillingssamfunnet å få en kvinnelig imam.

Han mener også at en norsk imamsskole kan lede til bedre integrering, samt bedre forståelse for det norske samfunnet og norske verdier.

– De som underviser i moskeene har en viktig rolle i å være veiledere. Det er derfor viktig at de er en premissleverandør som kan snakke norsk og har kjennskap til det norske samfunnet.

LES MER: «Frp styrer ikke vår politikk»

Stort behov

Skribent og samfunnsdebattant, Rania Jalal Al-Nahi, mener det er et stort behov for kvinnelige imamer i Norge. Hun trekker frem at mange muslimske kvinner kunne tenke seg å gå i sjelesorg og snakke om personlige spørsmål med en kvinnelig imam.

Al-Nahi forteller hvordan hun selv etter sin egen skilsmisse oppsøkte en mannlig imam, men opplevde ikke å få den støtten hun hadde behov for.

– Er det vanskelig for kvinnelige muslimer i Norge å fremme ønske om kvinnelige imamer i offentligheten?

– Ja, det er det. Det er mye tabu knyttet til temaet, men jeg tror det er mange muslimske kvinner som ville satt pris på en kvinnelig imam.

Hun tror likevel det er et stykke å gå før man får en kvinnelig imam i Norge:

– De norske moskeene er veldig rigide på at kvinner ikke kan lede en bønn.

LES MER: Tier ikke i forsamlingen

– Ikke klare

Styreleder i Det islamske forbundet, Basim Ghozlan, er positiv til forslaget om en offentlig, norsk imamskole, men skeptisk til gjennomførbarheten. Han tror ikke at han selv ville tatt en offentlig utdanning for å bli imam:

– Markedet i Norge er ikke stort nok til at man kan ha et eget institutt eller skole som skal utdanne imamer. Det kan også vise seg vanskelig for dem å finne seg jobb etterpå, sier han.

– Ville det vært vanskelig for en kvinnelig imam å få seg en jobb i en norsk moské?

– Ofte brukes ordet imam om å være en religiøs lærer eller rådgiver, og der tror jeg kvinner har like mye potensial som menn. Men jeg tror ikke det trengs utdanning for å lede de fem daglige bønnene, sier han og legger til:

– Jeg tror heller ikke at de norske moskeene er klare for kvinnelige bønneledere. Slik situasjonen er nå tror jeg det vil, i så fall, ta lang tid før det kommer, sier han.

LES MER: 'Frp og imamer i samme bås'

– Et hypotetisk spørsmål

Styreleder i en av Norges største moskeer, Islamic Cultural Centre (ICC), Arshad Jamil, sier at ICC mener spørsmålet om kvinnelige imamer enda er «hypotetisk» og vanskelig å svare på nå, men at ICC lenge har etterlyst muligheten for å utdanne imamer i Norge.

– Tror du en kvinnelig imam vil kunne få jobb?

– Det får vi se når en kvinnelig imam sender en søknad, så får vi ta det deretter.

Jamil mener at imamjobben ikke er et attraktivt yrke og tviler derfor på at det vil være en «lang søknadsbunke» med kvinner som søker.

I ICC, forklarer Jamil, er ikke imam en tittel eller en stilling, men en «livsstil»:

– Du er på jobb hele døgnet, og spør du meg er jobben underbetalt. Vi må løse de utfordringene vi har nå, før vi begynner å bli hypotetiske og fremtidsrettet, sier han.

Holdningsskapende arbeid

Rania Jalal Al-Nahi tror det er viktig å gå i kunnskapsbasert dialog og drive holdningsskapende arbeid for å fremme likestilling i moskeene.

– Man må også stille kravet av hvis moskeen får statsstøtte så skal den være i takt med norsk lovverket og kvinnekonvensjonen som Norge har pålagt seg å følge.

Hun mener at samfunnet må stille strengere krav til moskeene og viser til at mange muslimske kvinner sliter:

– De sliter med for eksempel skilsmisse, og blir kastet ut av moskeene hvis de kommer med kritikk. Det er mennene som sitter på den absolutte makten, sier hun.