Nyheter

Sør-Korea – fra fattigdom til full OL-sjarm

Stolte sørkoreanere ønsker i morgen velkommen til OL i Pyeongchang, men bak OL-smil og økonomisk gullmedalje skjuler det seg også problemer.

Knapt noe land har reist seg så raskt fra grell fattigdom til økonomisk overklasse som Sør-
Korea. Selv Norges raske vekst fra fattig bondesamfunn til rik oljenasjon blekner mot tempoet i det sørkoreanske, økonomiske mirakelet.

Da Sør-Korea gikk ut av Korea-
krigen i 1953, med en million sivile tap, var landet et av de verst stilte i verden. Økonomien lå i ruiner og rundt 10 millioner nære slektninger var skilt fra hverandre på den delte koreanske halvøya.

LES OGSÅ: Fiendar i grenseland

Matmangel

– Mat var tidvis mangelvare på 1950-tallet. Om våren, når avlingen fra høsten var spist og den nye ikke var moden til å høstes, gikk folk i åsene på jakt etter spiselige urter og planter – slik de gjør i Nord-Korea i dag. Klasserommene manglet pulter og stoler, og hadde knapt varme om vinteren, forteller den tidligere Brookings-medarbeideren Kongdan Oh i en artikkel.

På 1950- og 1960-tallet var nemlig Sør-Korea like lutfattig som de fattigste afrikanske land er i dag. BNP per innbygger var på skarve 64 dollar i 1955, og i kjølvannet av krigen var forventet levealder knapt 50 år.

Selv ut på 1960-tallet, da vestlige land opplevde en voldsom velstandsvekst, var Sør-Korea like fattig som et av klodens fortsatt fattigste og minst vellykkede land – DR Kongo.

Forvandling

Skrur vi tiden fram til 2018, er endringene knapt til å fatte:

I fjor fant en internasjonal studie at en sørkoreansk kvinne som blir født i 2030, trolig vil ha en forventet levealder på 90 år, en økning på 6,6 år sammenlignet med 2010. Det er høyeste i verden, og sørkoreanske kvinner passerer japanske medsøstre i forventet leveralder.

Prognosene er ikke mye dårligere for sørkoreanske menn, og en vesentlig grunn er at Sør-Korea har et av verdens beste offentlige helsevesen. Generasjonen over 65 år har dessuten blant de laveste andelene fedmeproblemer i verden, og beskjeden andel røykere.

BNP per innbygger har vokst mer enn 400 ganger de siste drøye 60 årene.

Selskaper som Samsung, LG og Hyundai er blant de største i verden, med massiv eksport av mobiltelefoner og annen elektronikk, hvitevarer, biler og skip.

LES OGSÅ: Sør-Korea vender troen ryggen

Fattige eldre

Men alt er ikke bare fryd og gammen for OL-vertslandet. Nær halvdelen av de eldre over 65 år lever under fattigdomsgrensen, definert som å ha 50 prosent eller mindre av median familieinntekt. Det er høyeste andel av OECD-landene.

En fjerdedel av de eldre lever alene, og mange sliter med depresjon og isolasjon ettersom den konfutsianske tradisjonen der yngre generasjoner tar seg av sine eldre, er svekket. Køer av eldre som får mat via frivillig veldedighet er et vanlig syn.

I tiåret fra 2000 til 2010 ble selvmordsraten blant de eldre fordoblet, angivelig også fordi mange ikke orker å være en byrde for yngre familiemedlemmer.

Den gjennomsnittlige levealderen går uansett kraftig opp. Kombinert med lave fødselstall ventes andelen av befolkningen over 65 år å øke til 40 prosent innen 2040, mot bare 13 prosent i dag.

Fikk bistand

Dagens eldre har like fullt gjennomlevd en økonomisk vekst som knapt har sidestykke. Utarmet etter Koreakrigen, var USA og den tidligere kolonimakten Japan blant de som de neste 10–20 årene stilte opp med massiv bistand og rimelige lån. Det samme gjorde Verdensbanken og FN-organisasjoner. USAs velvilje ble ikke mindre da Sør-Korea gikk inn som en viktig alliert i Vietnam-krigen.

Samtidig som Sør-Korea var en gigantisk bistandsmottaker, ble landet styrt med autoritær hånd av den tidligere kuppgeneralen Park Chung-hee, fram til han ble drept i 1979. Han visste hva han ville og presset fram en utviklingsstrategi i strid med giverlandenes anbefalinger om å satse på små- og mellomstore bedrifter.

I stedet etterlignet myndighetene en japansk oppskrift med store, statssubsidierte og eksportrettede selskaper. Etter hvert dreide produksjonen seg over fra enkel sko- og tekstilproduksjon til mer avansert mekanisk, kjemisk og elektronisk industri, og koreanerne og verden måtte lære seg et nytt ord; chabeol.

LES OGSÅ: Hjelper flyktningar frå nord til sør

Mektig symbiose

Chabeol betegner de familieeide industrikonglomeratene som fikk vokse seg gigantiske gjennom en tett symbiose med staten. Samkvemet utviklet korrupte bånd både økonomisk og politisk, men det gjorde Sør-Korea til en verdensledende eksportør.

Det merket også norske skipsverft, som mistet kontrakter i stort monn til Hyundai og andre sørkoreanske verft. Noen tiår senere er det sørkoreanerne som trues av en statsfinansiert og autoritær aktør, Kina, som det siste tiåret har overtatt tronen fullstendig fra Sør-Korea som verdens største skipsleverandør.

Sør-Korea kan like fullt vise til økt eksport og brukbar økonomisk vekst. Få klarte seg bedre gjennom forrige finanskrise, og ledigheten er under fire prosent. Produktiviteten er imidlertid så som så, sørkoreanske arbeidere klager over lange arbeidsdager, og sterk økonomisk ulikhet bidrar til et polarisert land.

De neste ukene står befolkningen like fullt samlet. Fortsatt minnes mange gleden ved å være en beundret OL-arrangør i Seoul i 1988. Nå vil sørkoreanerne sørge for at OL i Pyeongchang også blir en fest, og et avbrudd fra en ofte strevsom hverdag.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter