Biskopene vil lede Kirkerådet

Biskopene vil at Bispemøtets ­leder i framtiden skal lede ­Kirkerådet, slik erkebiskoper ­leder «kyrkostyrelsen» i Sverige­ og Finland.

– Det kan se ut som om biskopene er opptatt av makt, preses Helga Haugland Byfuglien?

– Vi er opptatt av det ansvaret Bispemøtet har som lære-­organ. Siden Kirkerådet behandler mange saker av læremessig karakter, vil vi gjerne drøfte om også preses skal lede Kirkerådet, sier Haugland Byfuglien.

Saken skal opp til debatt på Kirkemøtet i april.

– Ikke maktkamp

Mye makt er samlet hos lederen av Kirkerådet, Den norske kirkes øverste styre. I Norge har det vært tradisjon at en ikke-geistlig har hatt vervet.

Nå er Kristin Gunleiksrud Raaum leder.

– Forslaget er ikke truende. Vi har bygget opp en god rolle-fordeling mellom geistlige og råd, og det er gode grunner for at en leder skal være folkevalgt, sier hun.

Da saken ble behandlet første gang på rådets møte før jul var det flertall for at lederen fortsatt skal velges blant Kirkemøtets leke medlemmer.

– Forslaget fra biskopene er ingen kamp om makt?

– Jeg opplever det ikke slik. Samarbeidet med preses er godt og ryddig. Men vi trenger å diskutere videre hvordan Bispemøtets rolle i lære- og liturgisaker skal ivaretas. Noen ganger kan saksgangen i slike saker være komplisert, sier kirkerådslederen.

Saken bør diskuteres nærmere når ny kirkeordning kommer på sakskartet, mener hun.

Tydelig sjef.

Sjefsbiskopen bør være Kirkerådets leder, skrev Vårt Land i 2015 og siterte tidligere kirkerådsledere som Nils-Tore Andersen og Thor Bjarne Bore. Hovedargumentet var at det blir tydeligere for allmennheten hvem som styrer kirken. Det vil ikke svekke demokratiet, mente Andersen siden rådet vil ha et «overveldende flertall av leke representanter». Også tidligere kirkerådsledere som Oddbjørn Evenshaug og Gunvor Kongsvik var åpne for å vurdere om preses skal være «kirkens overhode».

Siden Kirkemøtet ble etablert har ikke-geistlige ledet Kirkerådet.

Kontroll

Biskopene mener nå at den nåværende kirkeloven, som skal erstattes av ny tros- og livssynslov, er uklar på om Kirkerådet «også har ansvar for læresaker». De ønsker at preses skal lede Kirkerådet «for å ha kontroll med disse sakene».

I saken om likekjønnet ekteskap fremmet biskopene forslag om to likestilte liturgier, som fikk gjennomslag i Kirkerådet. Men det kunne blitt full skjæring, om man ikke hadde blitt enige. I framtiden kan nye saker om kirkens lære komme på dagsorden.

Hindre splittelse. Med preses som kirkerådsleder vil det dessuten bli tydeligere hvem som leder kirken, er Bispemøtets argument i høringssvaret.

– Det er utvilsomt fordeler med enhetlig ledelse. Forslaget kommer kanskje overraskende på noen, men jeg mener det er grunn til å drøfte det, sier preses.

Biskop Olav Øygard mener at en biskop som kirkerådsleder vil føre til mindre splittelse fra «gruppedannelser» i Kirkemøtet. Den tydeligste grupperingen er i dag Åpen folkekirke.

– Det tilligger biskopen et ansvar å fremme kirkens enhet. Biskoper skal ikke tilhøre et parti eller en liste. Vi kan ikke vite om kirken i framtiden blir mer polarisert, men enhet er særdeles viktig, sier Haugland Byfuglien.

LES OGSÅ:

• Vil ha sjefsbiskop som eneleder i kirken

• Kirkerådet svarer ja til biskopene

• Preses vil ikke kalles ledende biskop

• Ba kirketopper kutte kjøtt og fly

• Øyvind Benestad meldte seg ut av Den norske kirke

– Problematisk

Det var et premiss at det kirkelige demokrati skulle styrkes da kirken ble selvstendig, peker KA, arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, på i sin høringsuttalelse. Det vil derfor være problematisk hvis Kirkemøtet tillater at kirkerådslederen ikke er demokratisk valgt rådsmedlem, skriver KA.

– Mener dere at det vil være udemokratisk om en biskop leder rådet?

– Ikke udemokratisk, men det vil være et klart brudd med den tradisjonen som har vært rådende siden den kirkelige reformbevegelsen startet på 60-tallet, sier Øystein Dahle, direktør for avdeling for kirke og samfunn i KA.

Kirkens demokratiske styringsorganer har blitt etablert i tradisjonen som også inkluderer demokratireformen etter 2008. De som er ordinert har en plass i organene, men har ikke en selvsagt lederrolle, sier Dahle:

– Både reelt og symbolsk er det en tydeliggjøring av kirkedemokratiet at en lekperson er øverste leder, legger han til.

Overlapp-roller

– Jeg er ikke umiddelbart enig i at preses skal lede Kirkerådet, sier Therese Utgård.

Hun er nestleder i Møre bispedømmeråd og aktiv i Åpen folkekirkes regionlag på Møre. Hun uttaler seg på egne vegne og presiserer at hun ikke har lest biskopenes høringssvar.

Skal man lykkes i å få folk til kirken må det leke perspektivet vektlegges, også i hvem som ­leder kirken, mener hun:

– Det er viktig om kirken skal være misjonal.

Rollene blir overlappende roller hvis preses blir kirkerådsleder, mener Utgård. Det kan være et hinder for å få fram ulike meninger i saker, mener Utgård.

Presteantall

Antall prester i Kirkerådet bør også økes på grunn av at rådet behandler ­læresaker, mener biskopene.

– Det er viktig å beholde antall geistlige, og det kan være fordel å ha to biskoper, men det er ikke viktig for meg personlig. Det er også en verdi å ha med prester fra flere steder i landet, sier Helga Haugland Byfuglien.

Borg-biskop Atle Sommerfeldt går lengst og foreslår at alle tre biskopene som utgjør arbeidsutvalget i Bispemøtet, skal være med i Kirkerådet.