«Spørsmålet er hvor lenge det internasjonale samfunn skal bidra til å holde liv i tanken om to stater i det bibelske Israel – og dermed også konflikten. Er det faktisk slik at det ikke blir fred i området fordi to stater her ikke er en del av Guds plan?»
Slik avrunder ansvarlig redaktør, Petter Olsen, en kommentarartikkel i Sambåndet. Bladet gis ut av Indremisjonsforbundet (Imf) og har et opplag på 6.700. I tillegg til å være ansvarlig redaktør for Sambåndet, er Olsen også medieleder i Imf og sitter i ledergruppen.
Det er over 70 år siden opprettelsen av staten Israel, og over 20 år siden Oslo-avtalen mellom PLO og Israel, men det er fortsatt langt igjen til en palestinsk stat.
– Det burde være et felles mål for alle at palestinaarabere får statsborgerskap. Det mest nærliggende landet som kan gi dem det er Jordan, sier Petter Olsen.
Det bor om lag 2,5 millioner palestinere på Vestbredden.
– Mener du at palestinerne må flytte fra Vestbredden?
– Ja, men ikke at de skal fordrives med makt. Det må skje i ordnede former etter avtaler med Jordan og støtte fra det internasjonale samfunnet.
– Hjemmet deres
Endre Fyllingsnes har imidlertid ingen sans for Olsens forslag.
– Grunnen er at han forutsetter at palestinerne som bor på Vestbredden og på Gaza ikke hører til der. Det er helt feil, sier Fyllingsnes.
Han har bakgrunn fra Indremisjonsforbundet og har jobbet i mange år som prest og var informasjonsleder i Den Norske Israelsmisjon frem til 2006. Han er positiv til alt som kan bidra til å løse konflikten, men har ingen tro på at de som bor på Vestbredden vil flytte derfra frivillig.
– Det er hjemmet deres. Og siden Olsen er opptatt av å bruke Bibelen for å løse Midtøsten-konflikten vil jeg peke på at det i Apostlenes gjerninger henvises til «arabere». Så de har vært i landet i minst 2.000 år, sier Fyllingsnes som i dag er kirkefagsjef i Borg bispedømme.
LES ANALYSEN: Israel-venner som splitter Midtøsten
– Ikke makt
Petter Olsen omtaler palestinerne konsekvent som palestinaarabere, fordi han mener de ikke er et eget folk, men arabere. Han viser til at en stor del av innbyggerne i Jordan er etterkommere etter palestinere som flyktet eller flyttet da staten Israel ble opprettet i 1948. Han har forståelse for at palestinerne ikke vil flytte.
– Men jeg ville spurt dem om de ikke heller vil leve i fred i et land der de har statsborgerskap, enn å leve i konflikt og beholde eiendommen sin.
– Hvorfor er dette mer realistisk enn en tostatsløsning?
– Jeg tar på ramme alvor løftene fra Gud til det jødiske folk som sier at de skulle få hele området mellom Middelhavet og Jordan-elven. En totstatsløsning er ikke en del av Guds vilje. Jeg tror at det er en grunn til at man ikke har oppnådd fred på disse 70-årene.
Guds inngripen
– Mener du at Gud stikker kjepper i hjulene for alle fredsplaner som innebærer en tostatsløsning?
– Jeg ville ikke formulert meg slik, men vil si at en tostatsløsning innenfor det bibelske Israel, ikke er en del av Guds plan.
– Er da det slik at Gud ikke bidrar til fred når en tostatsløsning ligger på bordet?
– Ja, det blir konsekvensene av det jeg skriver. Det står ganske klart for meg at Gud har valgt ut ett jordisk folk, jødene, som han har gitt ett jordisk land, sier Olsen.
– Er ikke du med på å opprettholde status quo, med ditt bibelsyn? Det gjør det jo ikke mulig for Israel å gi noen innrømmelser overfor palestinerne på Vestbredden.
– Det innrømmer jeg blankt. Gud har grepet inn i historien og gitt dette landet til det israelske folk. Utfra mitt bibelsyn er det forsvarbart.
I 2014 ble Gro Wenske, leder for Stiftelsen for Bibelen og Israel, beskyldt for å ta til orde for etnisk rensning da hun skrev at Israel burde «kaste ut» araberne fra landet. Olsen mener han ikke går like langt.
– Jeg tar ikke til orde for etnisk rensning. Jeg sier ikke «kast ut», sier han.
LES OGSÅ: Prest: – Historien burde gjort Israel mer bevisst
Menneskelig løsning
Endre Fyllingsnes har flere ganger vært i Jordan og når han spør etterkommere etter palestinske flyktninger om hvor de kommer fra, svarer de for eksempel Hebron eller Jerusalem, selv om de aldri har vært der.
– De har en like sterk identitet knyttet til landområdet som jøder har. Den identiteten klarer man ikke, og skal ikke, oppheve.
Han vil ikke bruke Bibelen for å finne politiske løsninger og er kritisk til påstander om at Gud er i veien for fred.
– Vi mennesker må selv finne ut hvordan vi håndterer situasjonen. Vi har et ansvar for å skape fred, forsoning og rettferdighet. Der kan vi bruke Bibelen som rettesnor, sier han.