Nyheter

Større press på statsstøtte til skoler

Mye tyder på at religiøse skoleeiere bør gjøre seg mindre avhengig av statsstøtte, mener Ingvill Thorson Plesner.

– Den norske modellen med mye automatisk offentlig støtte blir stadig oftere utfordret. Mange mener at staten ikke bør støtte de som har politisk ukorrekte holdninger i vanskelige spørsmål, sier forfatteren av boken Trospolitikk. Hun er nå forsker ved HL-senteret.

Minoriteter bør forberede seg på å hente penger fra andre hold hvis de er på kollisjonskurs med staten i etiske spørsmål. Staten på sin side bør gi minoritetene tid til dette, mener hun.

– Minoritetene må tenke gjennom hvor viktig prinsippene er teologisk: «Er det en nødvendig konsekvens av vår lære?» Dette bør de ta som en positiv utfordring, sier Thorson Plesner.

LES SAKEN: Sanner tillater samlivskrav til færre

Gråsone

Problematikken er menneskerettslig i en gråsone, hevder hun.

– Hvis myndighetene skal innføre en rekke nye krav i kontroversielle teologiske og etiske spørsmål, vil de på kort sikt føre til problemer for kirker og organisasjoner, sier hun.

Det er likevel ingen tvil om at det vil være lov for religiøse å drive egne skoler, selv om de skulle få kutt i statsstøtten. Hun tror ikke den norske stat vil bli dømt i internasjonale menneskerettighetsdomstoler om de trekker støtten.

– Men sikker kan man ikke være, sier hun.

Forskjellsbehandling

– Når blir kravene for tilskudd så sterke at de blir diskriminerende i seg selv?

– Dette er et vanskelig farvann, mest politisk. Om støtte bare går til dem som er på linje med statens verdigrunnlag og flertallets normer, så er det i praksis forskjellsbehandling av livssynsminoriteter, sier Ingvill Thorson Plesner.

Men forskjellsbehandling kan i noen tilfeller forsvares dersom den har et saklig formål, legger hun til.

– Hvorfor blir politikere og andre så overrasket av at skoler eid av konservative organisasjoner stiller samlivskrav?

– Det spørs om vi er på vei mot et samfunn der moralske minoriteter blir utsatt for lignende fordømmelse og stigmatisering som seksuelle minoriteter var utsatt for før. Vi er ikke der ennå, men vi må passe på, sier hun.

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land. Han har arbeidet i Vårt Land siden 1996 og har tidligere vært deskjournalist, presentasjonssjef og nyhetsleder i avisa. Han skriver blant annet om forfulgte grupper, religiøse minoriteter og menneskerettigheter.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter