Glad for mindre kristendom

Fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund (HEF) ser to mulige forklaringer på at det mangler en henvisning til kristent verdigrunnlag i de blågrønnes regjeringserklæring:

• KrF-leder Knut Arild Hareide satt ikke rundt bordet for å minne dem på det.

• Når regjeringen nå skal utforme en «moderne og prinsipiell» livssynspolitikk i sin varslede stortingsmelding, er Norge på et litt annet historisk sted enn ved tidligere erklæringer

Fornøyd

Selv synes Sandvig godt fornøyd med Jeløya-erklæringen:

– Jeg liker at prinsippet om likebehandling ikke rokkes ved, at erklæringen anerkjenner at Den norske kirke historisk og størrelsesmessig er i en særstilling, men at regjeringen ikke vil holde den gående ved å gi den privilegier og forrang, sier Sandvig, og legger til:

– Det er nok den «kristenfolket» savner.

Fagsjefen mener sider ved kirketoppenes bekymring er overdrevet:

– Formuleringen om at den enkeltes livssyn er et privat anliggende, betyr ikke at regjeringen mener religion og livssyn er et privat anliggende.

LES OGSÅ: Frykter de liberaliserer trospolitikken

Likebehandling

Den blåblå regjeringen har varslet at den skal ha en bred gjennomgang av tros- og livssynspolitikken i form av en stortingsmelding:

– Det ligger masse ansatser i erklæringen til at de skal ha en aktivt støttende livssynspolitikk.

HEF har riktignok merket seg at erklæringen vektlegger likebehandling av trossamfunn «mye sterkere» enn de blåblås utkast til ny troslov gjør:

– Det liker vi jo, konstaterer Sandvig.

Sandvig synes nemlig lovforslaget la vel mye vekt på mellomleddet i Grunnlovens paragraf 16: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

Hun tror og håper erklæringen bærer bud om at den varslede stortingsmeldingen i større grad vil skjele til Stålsett-utvalgets NOU:

– Stålsett-utvalget er tydelig på at likebehandling må ha forrang foran særbehandling av historiske grunner. Jeg synes plattformen bærer preg av det. Jeg er veldig enig med regjeringen om at det er Den norske kirke og andres kristne trossamfunn som må ivareta kristendommen som en levende tro i samfunnet. Staten skal legge til rette for at den kan være en samfunnsaktør og ivareta sine medlemmer, men det er på en måte det, sier Sandvig, med henvisning til finansieringen av trossamfunnene.

LES OGSÅ: Her er den blågrønne trospolitikken

Kultur

Sandvig mener derfor at henvisningen til kulturarv er plassert der den hører hjemme: i kulturkapitlet, uten kristent fortegn.

– Vår kulturarv er mangfoldig og handler mye om materiell kultur. Kulturarv er ikke bare noen verdier som kan virke ekskluderende på noen. Vi er veldig mange flere som har bidratt til verdigrunnlaget i samfunnet vårt: for eksempel arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen.

– Har Venstre utgjort en forskjell her?

– Jeg tror nok de har hatt noe å si, men i Solberg II sin erklæring står det at de vil videreutvikle skillet mellom stat og kirke, blant annet. Allerede der er noe av den folkekirkeretorikken tonet ned. Det med at alle er likere, men noen er veldig mye likere.

– Men det står da vitterlig at vi har en folkekirke i Grunnloven. Er det ikke da ærlig at noen faktisk er litt likere, for å bruke dine ord?

– Hva i all verden er en folkekirke? Jeg er helt enig med professor Eivind Smith om at det må forstås mer symbolsk. Jeg er helt enig i at vi kan ha en særordning for å ta vare på Den norske kirkes kirkebygg eller en overgangsordning. Men vi må ha mest mulig likhet i tilnærmingen.