Nyheter

Mormonene ledes av gamle menn

Ny president skal nå velges blant tolv menn som sitter i kirkens apostelråd. Lett tilgang på informasjon utfordrer mormoneres virkelighetsoppfatning, mener tidligere medlem.

– Dens største utfordringen til mormonismen er at vi lever i en digital verden. Det er vanskelig for lederne å holde noe skjult for medlemmene, sier Terje Dahlgren, tidligere medlem av Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige (JKSDH) i Norge.

– Hva fører dette til?

– Folk faller fra. Vi må tilbake til 30-tallet for å se like lav prosentvis vekst som kirken har nå. Særlig yngre faller fra. Rekrutteringen inn er dessuten tung, særlig i den vestlige verden, sier han.

Ny leder

Tirsdag i forrige uke døde amerikanseren Thomas S. Monson, øverste leder i JKSDH, også kjent som mormonerkirken. Nå skal det velges ny leder.

– Jeg husker best alle Thomas S. Monsons anmodninger om å gjøre andres liv bedre, sier Joanna 
Bjerga, mormoner og spaltist i Vårt Land.

Monson markerte seg ikke med noe banebrytende nytt, 
mener hun, men senket minstealderen på misjonærer – fra 19 til 18 år for menn og fra 21 til 19 år for kvinner. Endringen førte til mange flere misjonærer, ifølge Bjerga.

Gammel kurs

Hun forventer ikke at kirken tas i ny retning når arvtakeren trolig blir Russel Nelson (93). Heller ikke Terje Dahlgren, tror det blir noen kursendring.

Presidenten kan selvstendig oppfordre til å lese Mormons bok daglig, eller be medlemmene om å gå i templene, men noen større utspill kommer ikke fra ham, ifølge Dahlgren.

12 apostler

Presidenten sitter i det tolv mann sterke apostelrådet, og det er de som sammen bestemmer retningen, forteller han. Den yngste er 62 år.

Apostelen som har lengst tid i rådet blir øverste president, ifølge Dag Aanensen, pressekontakt for kirken i Norge. Slik unngår man maktkamp.

Samhold

– Det ser ikke ut til at mer tilgang til informasjon og korrektiv rokker ved lederskapet, Terje Dahlgren?

– Medlemmene har vokst opp i en levemåte. Det finnes dessuten programmer i kirken for å holde på medlemmene. Man blir også glad i hverandre, og det gir et sterkt samhold. Kirken vil fortsette å være sterk i mange år.

Hos ham ble blant annet forestillingen om Mormons bok utfordret. Kirken lærer at den er historisk korrekt og gjengir faktiske hendelser.

– Man trenger ikke studere lenge før man ser at det er 1800-talls fiksjonsfortellinger man leser, sier Dahlgren.

Likekjønnet ekteskap

Noe av det som utfordrer kirken mest er legaliseringen av homofile ekteskap, som skjer i samfunnet utenfor kirken.I dette spørsmålet har den kommende presidenten, Russel M. Nelson, markert seg kraftig som motstander ifølge Religion News Service (RNS).

Likestilling i samfunnet legger press på kirkens holdning om at kvinner ikke kan bli prester eller toppledere i kirken, mener Terje Dahlgren.

– Å endre læresetninger vil imidlertid være å vise svakhet. Hvis Gud har sagt noe, så har han sagt det for alltid. De kan ikke vakle, sier han.

Musikal-offensiv

Mormoneren Mitt Romneys forsøk på å bli president i 2008 og 2012, samt musikalen Mormons bok, har ført til et søkelys på mormonene.

Begge deler har kirken møtt offensivt, blant annet med kampanjen «Jeg er mormoner» og ved å dele ut 11.000 eksemplarer av Mormons bok etter forestillingene i Norge, ifølge pressekontakt Aanensen.

Profetene

Presidenten er også profet og betraktes som Guds talerør på jorden. Profetens viktigste oppgave er å vitne om Jesus Kristus som frelser, ifølge Joanna Bjerga. Dette var tema i hennes spalte i Vårt Land mandag.

Også resten av apostelrådet og presidentens rådigvere er «åpenbarere» som hevder at de får budskap fra Gud.

LES OGSÅ:

Mormonbehandling

Snur hets og satire til egen fordel

Leter etter døde de kan døpe

Mormonene er de striglede, amerikanske guttene, det

Disse trosgruppene er mest likt i USA

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land. Han har arbeidet i Vårt Land siden 1996 og har tidligere vært deskjournalist, presentasjonssjef og nyhetsleder i avisa. Han skriver blant annet om forfulgte grupper, religiøse minoriteter og menneskerettigheter.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter