Møter trøbbel og klabbeføre i lang tid

– Det er begrenset hvor lenge velgere flest vil være opptatt av varslersaken. Dette avhenger av Aps egen dramaturgi og om det skjer noen ny utvikling i Giske-saken, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

Men om det blir ro, møter Ap et annet drama:

– Aps største utfordring etter Giske-saken er politisk: Partiet sliter med troverdigheten på flere av sine gamle politikkområder. Ap er utsatt for en slitasjeeffekt, uten å ha sittet i regjering. Den gjør fremtiden utrygg.

«Ikke jus, men tillit»

Etter at Trond Giske trakk seg fra nestledervervet søndag kveld, må Ap håndtere utfordringer som ikke bare dreier seg om viktige posisjoner i partiet. Eks-nestlederen er fortsatt sykmeldt.

På en pressekonferanse etter gårsdagens sentralstyremøte i Ap sa partileder Jonas Gahr Støre­ at dokumentasjonen partiet har fått underbygger varslernes ­historie.

– Saken handler ikke om jus, men om tillit, poengterte Støre.

Et verdibrudd

Støre sa også at han hadde «stor forståelse» for den belastning saken også hadde vært for Giske og hans nærmeste. Men bruddet mot Aps verdisett var for Støres egen del avgjørende­ for at han mente ­Giske burde trekke seg:

– Gjennom hele vår historie har vi vært en bevegelse som i politisk arbeid motsetter seg at noen utøver urimelig makt over andre. Vi har gjennom kamp og reformarbeid gitt kvinner og menn trygghet og frihet. I lys av dette kom jeg til min konklusjon at Trond Giske ikke kunne ha den tillit som er påkrevd for å være nestleder i Ap, sa Støre.

Men Ap-lederen vil bidra til at Giske for fullt skal kunne arbeide som stortingsrepresentant igjen – og ha mulighet til igjen å opparbeide seg tillit.

Aardal: «Svekket»

Før Giske-saken eksploderte lanserte Ap nyutvikling av politikk på flere områder. Ett av dem var innvandrings- og integreringsfeltet. I praksis er mye av Aps intern-­debatt satt på vent og jobben kan bli tung:

– Undersøkelsen fra i fjor om sakseierskap ved valget viste at Ap hadde svekket omdømmet på flere tidligere trygge felt. Hva slags eierskap man har til ­politikk, avgjør evnen til å vokse, påpeker Aardal.

Komme tilbake

Men partiet kan gjenfinne krefter. Aardal ­peker på at Ap også var svekket av lav oppslutning og interne stridigheter rundt år 2000. Da hadde partiet gjort dårlige valg og det hadde vært maktkamp mellom leirene til Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland.

– Da ble partiet godt hjulpet av at Høyre i Bondevik 2-regjeringen markerte en tydeligere høyredreining som Ap kunne markere seg mot. Aps regjeringsmakt i perioden etterpå, viser jo at et parti som Ap kan komme tilbake.

Jeløya overtar

Usikkerhetsmomentet er hvordan ulike fløyer kan gi det politiske arbeidet ro.

– For Aps ferd videre handler ikke minst om kursvalg. Partiets største tap ved fjorårets valg var til partier til venstre for seg, forklarer Aardal.

Han tror medieinteressen for Aps krise kan flytte seg når spenning utløses om Jeløya-forhandlingene: Om landet får en ­ny Høyre/Frp/Venstre-regjering.

– Da vil det handle om andre aktører. Ap kan få mer ro til å tenke fremtidsrettet og komme mer på offensiven.

Trøbbel i kø

Men innad i Ap kan etterdønninger av Giske-saken vare lenge – og hemme politisk grep. Vårt Land har gått igjennom et knippe utfordringer. Dramatikk kan innta Ap – også langt inn i neste år:

Posisjoner: Stortingsgruppen må trolig finne ny finanspolitisk talsperson. Men det kan bli uro om andre posisjoner også. I forrige uke var det pressespekulasjoner om lederen av stortingssekretariatet, Hans Kristian Amundsen, var i faresonen. Årsak var knuter på tråden til partihovedkvarteret og Giskes tilhengere.

Forrykkelser i ulike maktbalanser internt i partiet kan vedvare som urosone frem til neste gang Aps landsmøte skal sette sammen et sentralstyre. På et tidspunkt kan det handle både om nestledere og posisjonen som leder av kvinnenettverket.

Giskes fremtid: Spørsmålet om hvor fremskutt rolle Giske skal spille i stortingsgruppen vil bli et snarlig tema internt. Menig representant – eller med spissede deloppgaver i en komitéfraksjon?

Mye avgjøres også lokalt i Trøndelag og om støttespillere etter en tid vil kjempe ham fram til tunge oppgaver på nytt. Og renominere ham.

Giskes forsvar: I søndagens Facebook-innlegg, der Giske kom med sin avgang, varslet han: «Jeg ser frem til å gi min versjon av sakene» etter sykmeldingen er over og at «Jeg vil svare på spørsmål som er stilt og imøtegå det jeg mener er uriktig». Hva slags form Giskes forsvar skal få, kan også bety mye for husfreden internt i Ap.

Varslerne: Varslersakene var tema under gårsdagens sentralstyremøte. Håndteringen av disse betyr mye for partiharmoni fremover. Det handler om å få landet sakene på en måte som er troverdig overfor alle kvinnene som har varslet – og på en måte som skaper tillit i partiet.

Sannhetskamp: Slaget om sannheten i Giske-saken kan fortsette i krokene – og i verste fall skape ufred lenge.