Nyheter

Maktkamp med base i gamle klikker

Maktkampen i kjølvannet av Giske-saken handler mindre om politiske motsetninger, og mest om vennskap og gamle klikker.

Det mener en rekke kilder i Arbeiderpartiet som Vårt Land har snakket med. Ingen av dem vil stå fram med navn eller siteres. Samtlige er derimot opptatt av å nyansere bildet av at politisk makt- og fløykamp er en vesentlig faktor i det politiske dramaet varslersakene mot nestlederen har utløst.

Flere mener maktkampen handler om vennskap og gamle klikker. De peker på følgende:

• Giske-fløyen fremstiller seg som venstrefløyen i Ap. Det stemmer ikke lenger.

• Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik fremstilles som del av en akademisk, urban høyrefløy av Giske-tilhengere. Det er feil.

• Gammelt vennskap fra Nei til EU-tiden danner grunnlaget for klikken til Giske. Men i dag har en del av dem snudd i EU-spørsmålet.

LES OGSÅ: – Enten Tajik eller Giske må gå av

EU-klikk

Makt- og fløykampteorien har vært fremmet flere steder i pressen. Blant annet har Giskes støttespiller og tidligere leder i LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande, hevdet at varslene om Trond Giskes oppførsel brukes i intern maktkamp mellom en høyre- og en venstreside i partiet.

– Giske-saken handler ikke om politiske motsetninger, svarer derimot flertallet av kildene Vårt Land har pratet med.

Så hva består egentlig den mye omtalte makt- og fløykampen i da?

Det som omtales som høyre og venstre i Arbeiderpartiet, handler i virkeligheten om miljøer som springer ut av fløyene fra EU-kampen på begynnelsen av 90-tallet. Dette peker flere kilder på. I dag samles de derimot mer i kraft av historikk en politikk.

Trond Giske tilhørte mindretallet i partiet som sa nei til EU. Dette mindretallet hadde tydelig forankring i fagbevegelsen. Her har Giske stått sterkt fram til i dag. Han har vært dyktig på å pleie de gamle forbindelsene sine. Miljøet er fortsatt veldig sterkt til stede i Ap, sier én. Det er disse som har hatt vanskeligst for å akseptere trykket mot Giske i forbindelse med #metoo og varslersakene. Årsaken er at de frykter svekket innflytelse i en partiledelse uten Trond Giske.

LES OGSÅ: Støre skjerper tonen mot Giske

Person, ikke politikk

Selv forstår Giskes klikk seg som en «venstrefløy» og har en «veldig oss mot de andre»-holdning, hevder en kilde. Fløyen forstår prosjektet sitt som å trekke Ap mot venstre og tettere opp til fagbevegelsen. Giske står nær mangeårig Trondheim-ordfører Rita Ottervik og holder bartebyen fram som politisk forbilde, ifølge kilden.

Flere mener derimot at det først og fremst handler om vennskap og gammel lojalitet, ikke politikk. Etter at Stoltenberg gjorde et katastrofevalg med sin første, mer høyreorienterte regjering, har det ikke vært like meningsfylt å snakke om høyre og venstre i Ap, mener en. Miljøet rundt Giske har dessuten bidratt til å tegne et karikert bilde av Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik som akademikere og Oslo-folk, mener en kilde. Trønderen Giske har fått rollen som venstreside og grasrot.

To personer peker på at man ikke behøver være del av dette miljøet for å være opptatt av fagbevegelsen, stå til venstre i partiet eller være EU-motstander. Martin Kolberg og Marianne Martinsen er eksempler på det. At Giske skviset Martinsen ut av ledervervet i finanskomiteen, viser dessuten at forståelsen av Giske-fløyen som venstrefløyen nå brytes opp, mener én.

Til syvende og sist handler det om personer, fastslår en annen kilde: Hvem kan man tenke seg som fremtidig Ap-leder? Avsløringene som nå siver ut sier noe om hva slags leder Giske ville vært. Selv om han er en dyktig fagpolitiker, har mange ikke tillit til ham. De er også bekymret for at han mangler tillit i folket, mener vedkommende.

BERIT AALBORG: «Hvis Ap velger Giske foran Tajik, gjør de en tabbe»

Martinsen-saken

Flere kilder trekker fram den såkalte Martinsen-saken som et viktig bakteppe for at Giske-saken har vokst seg så stor.

Marianne Martinsen ønsket å fortsette som leder av finanskomiteen, men måtte vike prestisjeposisjonen for nestleder Giske. Da det fikk Martinsens to rådgivere til å gå på dagen, var det en del som stusset over den sterke reaksjonen.

En kilde peker derimot på at Martinsen-saken setter en skillelinje på spissen, en skillelinje som på sett og vis handler om «Aps sjel».

Skal Arbeiderpartiet være et styringsparti som man kan stole på at har orden i sysakene og tallene, enten det er populært eller ikke, beleilig eller ikke? Eller skal partiet tørre å være litt mer populistisk?

Kilden som peker på denne spenningen, mener Trond Giske hører til sistnevnte kategori litt mer mediestyrte politikere med en hang til noe mer lettvinte løsninger. Flere Vårt Land har snakket med beskriver Giske som tilpasningsdyktig og realpolitiker.

I lys av konfliktlinjen nevnt ovenfor, blir det mer forståelig at Ap-rådgiverne reagerte på at Giske skulle få det tunge vervet som leder av finanskomiteen. Martinsen-saken og denne spenningen er et viktig bakteppe for at også andre sider ved Giskes fremferd enn varslersakene nå lekkes til pressen, mener kilden. Dermed slår også Giske-saken enda sterkere inn i partiet. Et eksempel på dette, er den interne rapporten fra stortingsgruppas fagforening, som VG fikk fatt i tirsdag.

Samtlige Vårt Land har snakket med er tydelige på at den viktigste drivkraften bak Giske-saken er varslene som har kommet inn.

Les mer om mer disse temaene:

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter