Nyheter

– Uheldig å tøye fritaksretten

Kunnskapsdepartementet er uenig med Nylund-rektor Frøydis Anthonsen om at foreldre selv kan definere hva som passer for barna deres.

– Å tøye grensene for hva som er «religionsutøvelse» for langt er uheldig. Det vil undergrave hele poenget med fritaksretten, som er å beskytte religionsfriheten, skriver politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet Hannah Atic i en e-post til Vårt Land.

I går skrev Vårt Land om Nylund skole i Stavanger. Der får foreldrene ved skolestart et blankt ark de kan skrive opp det de ikke ønsker at barna skal delta på. Eksempler er adventslystenning, selv uten kristne sanger, og FN-dag-markering med flagg.

– Det er helt opp til foreldrene å definere hva som er støtende og hva barna ikke kan delta på, sa Nylund-rektor Frøydis Anthonsen.

LES INTERVJUET MED REKTOREN: – Det er helt opp til foreldrene å definere hva som er støtende og hva de ikke vil at barna skal delta på.

Nisser

Atic i Kunnskapsdepartementet mener skolen ikke kan spørre foreldrene om hvilke aktiviteter som «passer dem». Hun frykter at det vil gjøre det «umulig å drive skolen på en effektiv og samlende måte».

– Vi mener at adventlystenning, grøtfest, elever utkledd som nisser og det å gå rundt juletreet i utgangspunktet ikke er noe det trengs å be om fritak for eller påmelding til. Når det gjelder markering av FN-dagen, så er det åpenbart ikke religionsutøvelse og dermed gir det heller ikke rett til fritak, skriver hun.

LES OGSÅ: Rikspolitikere har blandet seg inn i debatten etter at en skole på Nord-Sjælland droppet den årlige julegudstjenesten.

Foreldre-rett

Christian Lomsdalen er lærer, aktiv motstander av skolegudstjenester og medlem av hovedstyret i Human-Etisk Forbund. Han støtter derimot Nylund-rektorens linje og viser til Opplæringsloven (se faktaboks).

– Så lenge det ikke går på bekostning av kunnskapsinnhold i fagene og kompetansemålene, er det stort sett opp til foreldrene hva som skal gi fritak, sier han.

– Vil det ikke bli en jungel av fritak med en slik ordning? 

– Nei. Så lenge skolen klarer å formidle intensjonene sine i god tid, tror jeg ikke det. Saker løses ofte godt lokalt, for eksempel når det gjelder bruk og inntak av kjøtt i «mat og helse» om det er elever som er veganere eller vegetarianere, sier Lomsdalen.

Et fritaksønske som ble avvist av fylkesmannen kom fra en gruppe foreldre i Vennesla i Vest-Agder. De krevde fritak fra data og IKT-opplæring for barna sine fordi de ser på TV, internett og data som dyret i Johannes' åpenbaring. Avslaget ble begrunnet med at et av kompetansemålene er at elevene skal kunne bruke digitale verktøy.

Ingen begrunnelse

Lomsdalen mener skoleledere og lærere som vet de har elever med spesielle syn, som for eksempel Jehovas vitner, må være ute i god tid med å informere om aktiviteter.

– Kan man kreve å bli fritatt fra kirke- eller moskébesøk uten forkynnelse?

– Man kan ikke få fritak for informasjonen som skal videreformidles. Men hvis man opplever det på tvers av sin overbevisning, kan man få fritak, sier han.

Ifølge opplæringsloven trenger et fritaksønske heller ingen begrunnelse.

– Man skal ikke behøve å stå fram og fronte sitt livssyn, sier Lomsdalen.

– Hvordan kan man be om fritak uten argumenter?

– Så enkelt: «Hei. Jeg opplever dette problematisk. Jeg ønsker fritak for dette.»

LES OGSÅ: Den nasjonale debatten om fritak overskygger det som fungerer lokalt, mener forfatter

FN-nei

Jehovas vitner feirer ikke jul og medlemmene deltar ikke i politisk aktivitet – dermed er jule- og FN-feiring utelukket.

– Generelt ser vi at skoleverket og lærere er respektfulle og strekker seg så langt det er rimelig og riktig. Vi opplever ingen generelle utfordringer med våre fritaksønsker, sier talsmann for Jehovas vitner, Tom Frisvold.

Når han er på husbesøk får han ofte høre at julefeiringen ikke lenger er religiøs.

– Men etter vårt syn kan ikke de religiøse røttene fjernes, selv om kjøpesenteret har tatt over, sier Frisvold.

– Vil det være vanskelig med julepynt i klasserommet?

– Vi er ikke motstandere av at andre feirer jul, så juletreet kan godt stå i klasserommet. Men vi ønsker ikke å gå rundt det, for da blir vi en del av feiringen, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter