Vil ha handlingsplan mot muslimhets

Høyrepolitikeren fra Oslo ber nå sin egen regjering om å ta et krafttak mot muslimhat.

– Jeg oppfordrer regjeringen til å fortsette arbeidet med å lage en konkret og spesifikk handlingsplan for å minske faren ved at flere har antimuslimske og antijødiske holdninger, sier representant for Oslo Høyre og medlem i bystyrets byutviklingskomité, Yassine Arakia.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) publiserte onsdag rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017».

Rapporten viser at fordommer mot muslimer er utbredt i den norske befolkningen.

Så mye som 34 prosent av den norske befolkningen har fordommer mot muslimer.

LES OGSÅ: Datteren til Irfan fikk trusselbrev på barneskolen

Også jødehat

Yassin Akaria er urolig over resultatene i HL-senterets undersøkelse.

– Som norsk muslim er jeg bekymret over at det fortsatt er en høy andel av den norske befolkningen som er skeptisk til muslimer, sier han og legger til:

– Men jeg er minst like bekymret over at flere norske muslimer viser skepsis og hat mot norske jøder og jøder generelt, sier Arakia.

Høyrepolitikeren etterlyser et sterkere undervisningsopplegg på skolen som i større grad tar opp problematikken knyttet til fordommer.

– Politiet og påtalemyndighet må også i større grad ta på alvor når folk kommer og anmelder ytringer som går over grensen, sier han.

Maner til innsats

Arakia mener politikere, både på høyresiden og venstresiden, har et ansvar for å få bukt med fordommer.

Men han er også klar på at andre deler av det norske samfunnet må gjøre sin del for å bekjempe fordommer.

– Menigheter, foreninger og den enkelte forelder må se seg selv i speilet og ta avstand fra fordomsfulle ytringer. Når det gjelder norske muslimer, men også norske jøder, sier han.

LES OGSÅ: – Vi har en jobb å gjøre

Oppdatert kunnskap

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm støtter også en konkret handlingsplan som inneholder konkrete tiltak mot muslimhat og religiøs diskriminering.

– En slik plan må bygge på oppdatert kunnskap om omfanget av negative holdninger og skadevirkningene av disse, særlig for muslimsk ungdom og deres integrering i det norske samfunnet, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Hun mener også at en slik plan må bygge på kunnskap om hvilke utfordringer som finnes i deler av minoritetsmiljøene, og hvordan de står i veien for en vellykket integrering.

Bjurstrøm sier at det er viktig, og et riktig signal at vi har en egen handlingsplan mot antisemittisme.

– Nå ser vi gjennom både ombudets hatytringsundersøkelse, og HL-senterets undersøkelse at fordommer og negative stereotypier mot personer med muslimsk bakgrunn er mer utbredt enn antisemittisme. Dette rammer enkeltindivider og grupper, og har store skadevirkninger, skriver hun.

Vil adressere problemet

Kristelig Folkeparti (KrF) var en av pådriverne for handlingsplanen mot antisemittisme i 2015.

Stortingsrepresentant for KrF, Geir Jørgen Bekkevold, understreker at HL-senterets rapport var alvorlig og at han vil adressere problemet til regjeringen.

– De kjenner til rapporten og vet hva som ligger i den. Jeg vil utfordre regjeringen til å komme til Stortinget med hva som allerede gjøres og hva som må gjøres med de negative holdningene til en gruppe mennesker i samfunnet, sier han.

Skal følges opp

Likestillings- og diskrimineringsminister Solveig Horne skriver på e-post at regjeringen tar funnene i HL rapporten på «største alvor».

– Vi skal avholde møte med de berørte departementene og komme tilbake til hvordan funnene og anbefalingene skal følges opp, skriver hun.

Hun hevder også at arbeidet mot hatefulle ytringer står høyt på regjeringens dagsorden.

– Vi er blant annet godt i gang med oppfølgingen av strategien mot hatefulle ytringer, skriver hun.