- Må vi flytte fra Norge?

– Min eldste datter fikk et brev i posthyllen sin på skolen. Der hadde noen skrevet at hun skulle drepes fordi hun er muslim, forteller den norsk-muslimske trebarnsfaren, Irfan Mushtaq fra Bærum.

En fersk undersøkelse fra Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) viser at så mye som 34 prosent av den norske befolkningen har fordommer mot muslimer.

Nesten halvparten av respondentene i undersøkelsen mente dessuten at muslimer selv var skyld i mye av hetsen som de blir utsatt for.

LES OGSÅ: – Vi har en jobb å gjøre

Ødelegger identiteten

Episoden Mushtaq forteller om skjedde på en barneskole i Bærum i 2015.

– Det som virkelig går inn på meg er hvordan hetsen ødelegger identiteten hennes og muligheten til å være en del av samfunnet, sier han.

Han forteller at etter at datteren fikk trusselbrevet har hun forsøkt å skjule sin muslimske identitet.

– Men hun har ikke glemt den. Jeg vet at hun har blitt enda mer bevisst på hvem hun er, sier han.

Også en annen episode gjorde et sterkt inntrykk på familiefaren. En annen av hans døtre hadde sett et nyhetsinnslag som viste et terroranslag utført av muslimer.

– En morgen spurte hun meg: «Er det slik at vi må flytte fra landet fordi at noen nordmenn mener muslimer er skyldige?», forteller han, og legger til:

– Når jeg satt meg i bilen på vei til jobb knakk jeg sammen. Da jeg kom på jobb hadde jeg en samtale med sjefen, jeg gråt på jobb for første gang, sier han.

Samfunnsendringer

Forsker ved HL-senteret og en av forfatterne bak rapporten, Cora Alexa Døving, mener de utbredte fordommene mot muslimer kan ha flere forklaringer:

– Uro i lys av samfunnsendringer grunnet migrasjon og flukt kan forklare noe, men vi skal heller ikke undervurdere at alvorlige kriger som den i Syria der ord som islam og muslimer inngår i dekningen reflekteres i fryktbaserte holdninger på hjemmebane, forteller hun.

Hun tror også sosiale medier og negative overskrifter i media har vært med på å spre fordomsfulle stereotypier av muslimer.

Rapporten viser dessuten at de som hyppigst fremmer fordommer er menn over 60 år med lav utdanning. Døving tror det kan være snakk om et generasjonsskille.

– Det har nok noe å si hva som har vært toneangivende i de ulike generasjonene med tanke på for eksempel reell mangfoldserfaring og undervisning, sier hun.

LES OGSÅ: Opplever etnisk profilering fra politiet

– Ikke tenke kollektivt

øving understreker likevel at majoriteten av den norske befolkningen mener at muslimer er gode borgere og viser til at 80 prosent av befolkningen synes det er greit med muslimske naboer.

Hun tror at en nasjonal handlingsplan for å bekjempe negative holdninger mot muslimer kan ha en positiv effekt.

– Nøkkelen mot fordommer er å ikke tenke på muslimer som en kollektiv gruppe. Det finnes muslimske grupperinger og tradisjoner man kan kritisere eller frykte, men å snakke om en så heterogen befolkning som «den muslimske» i overordnede generaliseringer, er fordommer. Vi må bidra til å bevisstgjøre folk på dette, sier hun.

Bekymret

Men Døving er bekymret for den generelle, politiske utviklingen i Europa.

– I Europa øker den høyrepopulistiske nasjonalismen. Her er anti-muslimske holdninger en del av retorikken, sier hun.

Hun er redd for at Europa beveger seg i en retning der samfunnet polariseres.

– Vi kan få en situasjon der majoriteten av samfunnet er bevisst på problematikken rundt fordommer, mens en minoritet med ekstreme holdninger vokser frem. Vi har et felles ansvar for å forhindre at slike ytterliggående miljøer vokser frem.

Politikk og media

Spesialrådgiver ved Antirasistisk Senter, Shoaib Sultan, mener at måten media vinkler saker på kan bidra til at negative forestillinger om muslimer vokser enda mer.

– På den andre siden har muslimer et ansvar for å være tydelige på at de tar avstand fra ekstremisme. Det kan være en måte å fjerne mange fordommer på, sier han.

Han mener også at den politiske samfunnsdebatten er en av årsakene til fordommene.

– Når du har sentrale politikere som stadig vekk maler et konfliktbilde, er det med på å skape dårlig stemning. Når statsråder sier det er behov for et nytt korstog er det med på å fôre en fryktkultur, sier han.

LES OGSÅ: Vil sende flyktningene tilbake til Nord-Afrika