Nyheter

KrF i spagaten: Hvem skal ut?

Både på høyre- og venstresiden i KrF er man villig til å ofre velgere på andre siden av partiet for å vinne nye på egen side.

– Hvis det er én ting valget har lært oss, så er det at vi ikke kan si at KrF kan samarbeide begge veier. Vi kan ikke stå i spagaten. Ved ikke å ta et valg, velger vi bort alle, sier Tove Welle Haugland.

Sentralstyremedlemmet fra Vest-Agder mener KrF må velge vekk partiene på venstresiden til fordel for samarbeid på borgerlig side – om nødvendig inkludert Fremskrittspartiet. Hun får støtte­ fra fylkesleder Ann Kathrine­ Skjørshammer i Oslo.

– Når vi må velge et samarbeidsalternativ, vil vi miste noen. Det tror jeg er en helt uunngåelig situasjon, sier Ann Kathrine Skjørshammer.

LES OGSÅ: Den lange veien mot sperregrensen

Tør tape velgere

De siste ukene har Vårt Land rettet søkelyset mot spørsmål som reises av KrFs krisevalg. Denne gangen har vi spurt flere politikere og ­tillitsvalgte i KrF om partiet må våge å ta et tydelig samarbeidsvalg før neste stortingsvalg – må KrF lukke døra for noen, våge å miste velgere for å vinne nye?

Flesteparten, høyre- som venstresiden i partiet, svarer ja. De er villig til å risikere velgere på motsatt fløy av partiet.

– Det er ikke et problem om vi mister velgere som omfavner Frp. Det er ikke et parti som ­appellerer til de fleste KrF-velgere. Så lenge Høyre velger å ha Frp i båten, kan ikke vi stige om bord, sier mangeårig KrF-politiker, Odd Anders With.

Han mener KrF allerede forrige periode tok et klart retningsvalg ved å samarbeide med Frp – og betalte prisen for det. KrF sank fra 5,6 til 4,2 prosent. Skulle ikke et sentrumsalternativ være mulig, mener han KrF må våge å sondere mulighetene med Ap og Sp før neste stortingsvalg. Det har ikke partiet gjort før. Da blir det også urimelig å avskrive partiet som samarbeidspartner, mener With.

Også sentralstyremedlem fra Hordaland, Dag Sele, mener KrF må tåle å støte bort noen velgere:

– Vi må gjøre et tydelig politisk retningsvalg i god tid før neste stortingsvalg. Jeg er enig med dem som sier at vi med samarbeidsvedtaket var litt for opptatt av å glede alle i partiet, sier Sele.

Han understreker at et ­retningsvalg «ikke varer til evig tid», må ta utgangspunkt i politiske prioriteringer, og ikke føre til at sentrumspartiet KrF defineres som del av en av de to store blokkene.

LES OGSÅ: Kvinnekrise bidro til valgkrise i KrF

Farlig nær sperregrensen

Kommunalråd og gruppeleder i Trondheim KrF, Geirmund Lykke, forsvarer derimot partiets samarbeidsvedtak og advarer om følgene partifellenes ideer kan få for et parti nær sperregrensen:

– Jeg var jo med på å forme vedtaket og angrer ikke på det, humrer Lykke, og utdyper:

– Hadde vi valgt bort det ene eller det andre, så ville ikke bare mistet velgere men også kjernepersoner i tillitsmannsapparatet vårt, uten at vi hadde noen garanti for å vinne nye. KrF er delt akkurat på midten i samarbeidsspørsmålet. Et parti på 4,2 prosent kan ikke velge bort halvparten av velgerne sine.

Blant tidligere profiler i partiet, er det derimot flere som ønsker et langt tydeligere parti.

På den ene siden mener noen at partiet ikke kan ri to hester som ved årets valg. De mener at KrF enten må tilfredsstille dem som vil i regjering med Frp, eller orientere seg mot dem som vil utelukke det. De mener tilhengerne av Frp-samarbeid har en for lettvint analyse av hvor KrF får mest gjennomslag: Det de holder mot Ap, kan man også kritisere Frp for.

På den andre siden mener noen at KrF bør velge borgerlig side – regjere med Frp om nødvendig – og virkelig stå for valget. De viser til Sps suksess med å ta et tydelig sidevalg mens KrF, som har vegret seg for å ta et klart sidevalg, står alene igjen i sentrum med 4,2 prosents oppslutning.

Også fylkesleder i Troms, Jon Christian Anker, mener partiet må «være del av et regjeringsalternativ» før neste stortingsvalg

– Samarbeidsspørsmålet rir KrF som en mare. KrF er bredt sammensatt. Valganalysen viste at vi lakk like mye til høyre- og venstresiden. Å ikke velge side, er også et valg, sier Anker, som mener Frp-samarbeid vanskeliggjør samarbeid med Høyre.

LES OGSÅ: Tilfellet Hordaland KrF

– Kan ikke støte bort folkekirkelige

Men også i konkrete politiske spørsmål – prioriteringen av saker – spør noen seg om man er nødt til å ta sjansen på å støte noen velgere fra seg for å kapre nye.

I fjor høst holdt Valgerd Svarstad Haugland et foredrag for Kristendemokratisk Forum, som ble gjengitt i sin helhet i Norge IDAG. Der påpekte den tidligere partilederen at også kristne verdier forandrer seg med utviklingen i samfunnet.

– Den utviklingen bør KrF ta del i, sa Haugland.

Abortsaken og ekteskaps-­loven har nå blitt tapssaker blant mulige velgere, flertallet i Den norske kirke har gått inn for å vie homofile, påpekte Haugland. Hun advarte mot å lytte til «de mest konservative» i partiet «som sier at KrF må tilbake til de gamle sakene». I stedet må man se hva man realistisk kan få gjennomslag for og prioritere samarbeidspartner deretter:

– Da må KrF slutte å tro at en kan tilfredsstille alle, man må tørre å miste noen velgere for å få noen nye. Da kan man ikke satse på bare typiske KrF-saker, sa Haugland, som understreket at hun ikke tok til orde for at partiet skulle endre primærstandpunkt.

Alle Vårt Land snakker med står på partiprogrammets formuleringer om abort og ekteskap, men er enig i at dette ikke er vinnersaker KrF bør flagge høyt. Men de skiller lag i hvor villige de er til å miste velgere over slike prioriteringer:

– Ja, sånne valg må vi ta for å skaffe nye velgere som tenker annerledes om disse spørsmålene. Det oppleves unaturlig at KrF – som er et politisk parti, ikke et trossamfunn – skal ha en strengere teologi enn Den norske kirke. Aktive i Den norske kirke må være noen av de viktigste målgruppene for å utvide velgergrunnlaget. Da kan vi ikke støte bort store deler av dem, selv om jeg anerkjenner at det også er stor uenighet i kirken, sier Geirmund Lykke i Trondheim.

Ann Kathrine Skjørshammer i Oslo er derimot skeptisk til ideen om å tørre å miste noen velgere i slike spørsmål: – Velger du den linjen, så velger du bort andre kristne velgere. For eksempel konservative kristne som ikke synes KrF er kristelig nok.

– Må KrF snarere våge å miste den fløyen i Den norske kirke?

– Jeg tror ikke kristendemokratisk politikk – verdigrunnlag og verdisaker – appellerer til alle kristne eller alle innenfor Den norske kirke, svarer Skjørshammer.

LES OGSÅ: Jakten på kristenvelgeren

Ideologisk sidevalg

For Ann Kathrine Skjørshammer og Tove Welle Haugland, handler den borgerlige samarbeidspreferansen om nettopp ideologi.

– Det handler om trosfrihet, enkeltmenneskets frihet og familien som viktigste fellesskap, sier Welle Haugland.

– Hvis jeg må velge, så sier jeg at KrF er et borgerlig parti, som tar utgangspunkt i individet. Kristendemokratisk politikk bygger samfunnet nedenfra – stikk motsatte av Ap. Vi er solidariske, men ikke i betydningen sosialistiske, sier Skjørshammer.

Får de to viljen sin, vil Toril Kristiansen være blant dem som står skuffet igjen:

– Går vi mot høyresiden, må jeg vurdere hvor mye av min fritid jeg vil bruke på partiet, sier fylkeslederen i Oppland, og utdyper:

– Vi samarbeider godt til begge sider, men ikke med ytterfløyene Frp og Rødt. Den politiske avstanden til Frp er for stor.

Velgerne hennes foretrekker nok et Ap-samarbeid, tror Kristiansen, selv om hun selv ønsker å dyrke en mer frittstående sentrumsrolle inntil videre:

– I år sa veldig mange til meg at de ikke kunne gi KrF sin stemme, fordi de fryktet det kunne bety at Frp beholdt makten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter