Færre bindinger til Erna

Da KrF hadde samarbeidsavtale med Høyre, Frp og Venstre var budsjettavtalene også fulle av såkalte anmodninger og verbalforslag: De fire partiene avtalte at regjeringen skulle fremme politiske fremtidssaker som de alle i fellesskap skulle stille seg bak.

I år skal budsjettavtalen med KrFs blikk være annerledes – og slankere politisk. Når partiet ikke lenger har noen avtale med Høyre/Frp og dyrker ny opposisjonsrolle, er det grenser for hva KrF kan signere avtaler om.

Avtalt internt

Etter det Vårt Land får opplyst er dette også avklart på et møte i KrFs stortingsgruppe. Flertallet ønsket ikke å innrømme støtte til ny ­politikk som ikke er koblet til budsjettet. Det handler om at partiet ikke skal ha bindinger som forplikter mer enn nødvendig for et uavhengig opposisjonsparti.

Heller ikke Venstre skal ha hatt ønske om altfor vidtrekkende avtalt politikk med KrF. Partiet sonderer nemlig med Høyre og Frp om mulig regjeringssam­arbeid.

LES OGSÅ: Statsminister-advarsel mot KrF-krav

«Gammel moro»

Like etter valget skrev Vårt Land at selv om KrF og Venstre sto utenfor dagens Høyre/Frp-regjering, var de likevel bundet av en rekke gamle politiske avtaler fra budsjettforlikene. Sammen med kompromisset om Nasjonal Transportplan var det et bredt bilde av saker de sammen skulle sikre flertall for fremover.

Mens det var stillingskrig i de pågående ­budsjettforhandlingene tirsdag formiddag, møttes de borgerlige toppene «hemmelig» for å snakke nettopp om oppfølgingen av gammel, avtalt politikk. Statsminister Erna Solberg varslet en slik gjennomgang av «gammel moro» etter at KrF tidligere i høst hadde frakoblet seg firepartisamarbeid fremover.

LES OGSÅ: Nok en budsjettkamp om prosentmål for bistand

Toppmøte

Etter møtet med Knut Arild Hareide (KrF), Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V), nektet Solberg og Hareide for at møtet hadde noe med årets budsjettforhandlinger å gjøre.

– Det er viktig at vi ikke går på arbeidsuhell i Stortinget. Derfor er det viktig at vi går igjennom slike gamle vedtak, sier Solberg.

– Har KrF trukket noe av viljen sin bak slike anmodningsvedtak, i og med at partiet har en mer uavhengig rolle i Stortinget?

– Nei, det har de ikke. Men det er viktig nå å vite om vår «utkvittering» holder mål for hva de ønsker seg, svarer statsministeren.

Verne Lofoten

Selv om KrF ikke vil binde seg til økonomisk politikk som partiet ikke kan skjøtte videre, har partiet forsøkt å bruke budsjettprosessen til å stoppe oljeboring i Lofoten/Vesterålen. Partiet har fremmet et slikt anmodningsforslag, men får ikke støtte fra hverken Høyre, Frp eller Venstre.

Kilder i Frp og Venstre mener dette ikke har noe med statsbudsjettet å gjøre.

LES OGSÅ: Thrillerdøgn for frivillig innsats

Solberg-advarsel

Etter langvarig stillingskrig omkring KrF-kravet om lærernorm, kom forhandlingene i gang igjen i går ettermiddag. Striden om ­lærernormen hadde i flere døgn stoppet fremdrift. Da Vårt Land gikk i trykken, var det ennå ikke klart om det ble offentliggjort noen budsjettavtale tirsdag kveld.

For Høyre var KrFs krav om en norm som sikret maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn i snitt per skole, vanskelig å innfri.

Mens stillingskrigen ennå pågikk var meldingen fra stats­minister Solberg tydelig negativ:

– En lærernorm er vanskelig, selvsagt avhengig av hvordan den utformes. Utformingen kan gjøre det vanskeligere å omfordele internt i en kommune. Vi vet jo at i de store byene er det store sosiale forskjeller. Det er en av grunnene til at vi ikke har vært for dette, sa Solberg til en gruppe pressefolk.