– UiO-institutt nedprioriterer israelske perspektiver

– Min tillit til instituttets Israel-kunnskaper er så å si ikke-eksisterende, sier Karen Mørkved.

Hun er tidligere student ved Senter for Islam- og Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, og er blant dem som har vært kritiske til at studiet av hebraisk blir lagt ned fra høsten 2018. Da forsvinner den siste muligheten til å lære moderne hebraisk ved et norsk universitet.

Flere tidligere studenter Vårt Land har snakket med setter avviklingen av språkfaget i sammenheng med en generell kritikk av Israels rolle i Midtøsten på instituttet.

– Enkelte ansatte er kritiske til Israel. I beste fall snakker vi om en manglende interesse for israelske perspektiver, i verste fall en direkte motvilje mot dem, sier Mørkved, som også ledet studentforeningen ved senteret.

Gale tall

Instituttleder Bjørn Olav Utvik skrev for et par uker siden en redegjørelse hvor begrunnet avviklingen av hebraiskstudiet med for få studenter: Siden 2008 er det bare avlagt to ferdige bachelorgrader og fem mastergrader. Instituttet ønsker derfor å fase ut hebraisk (og sanskrit), for heller å satse videre på hindi, tyrkisk og persisk, skriver han.

Hebraisklærer Espen Arnesen sier tallene antakelig stemmer, men han mener likevel de ikke viser hele bildet. Han har funnet tall fra UiOs arkiver som viser at 88 personer har tatt eksamen etter å ha studert faget i minst ett år. Av disse har 40 fortsatt på år nummer to, som også inkluderer et opphold i Israel.

– Det er ikke mange, men det er heller ikke mye dårligere enn andre fag. Det er marginalt færre enn det som er på tyrkisk og persisk, sier Arnesen.

– Vitner dette om negative holdninger til Israel?

– Jeg vil tro at for mange på instituttet ligger hebraisk og Israel-studier fjernt, for å si det sånn. Viljen til å belyse og forske for å kunne formidle den israelske siden av saken er ikke åpenbart fremtredende, sier Arnesen.

LES MER: Får kritikk for å sløyfe hebraisk

En mangel

Karen Mørkved forteller om da hun begynte som bachelorstudent i 2012. Den gangen sa hun til instituttleder Utvik at det var lite om Israel på pensum. «Du har rett, det er en mangel», skal han ha svart henne da. Da hun tok et emne om Midtøstens nyere historie, ledet av en doktogradsstipendiat, spurte hun på et tidspunkt: «Var det da Hebron-massakren på sivile jøder fant sted?»

– Stipendiaten så bare på klokka si, og spurte: «Skal vi ta en pause?» Jeg ble rett og slett ignorert foran resten av klassen, sier Mørkved.

Hun mener enkelte av lærerne deres kunne «lite eller ingenting om Israel», eller var fiendtlig innstilt.

Mørkved får støtte av eks-student Steinar Skarpnes, som mener senteret er «unyansert» i sin Israel-kritikk.

– Det ble lagt opp som Midtøsten-studier med hebraisk, men de hadde nesten ingen undervisning om Israel som stat. Da pensum handlet om Israel, var vinklingen som regel at Israel og Vesten var skyld i utviklingen i den arabiske verden. Jeg ble veldig skuffet over at vi ikke fikk bedre kunnskaper om kulturen, ut over det språklige, sier Skarpnes.

Han sier han fikk en mye dypere forståelse av faget da han reiste til Hebrew University i Jerusalem, men at det norske senteret var lite behjelpelig med å finne de rette emnene på universitetet.

Også den tidligere studenten Ayelet Azoury er kritisk til avviklingen av hebraisk språkundervisning. Hun mener det er en «løgn» at det er for få studenter på faget, og at nedleggingen skyldes instituttets syn på Israels politikk.

– Man kan ikke forstå Midtøsten uten å ha et israelsk perspektiv. Utvik har til og med uttalt at han ikke ønsker noen Israel-forsker ved instituttet, hevder Azoury.

Bjørn Olav Utvik er blitt konfrontert med påstandene, men velger å ikke kommentere ut over sin tidligere redegjørelse.

LES OGSÅ: Da Israel gikk fra drøm til plan

Integrert del

Alle de tre tidligere studentene reagerer på Utviks redegjørelse om at «kunnskap om Israel er en integrert del av vårt områdestudium» og at de «fortsatt vil ha den samme fagkompetansen og studietilbudet».

– Påstanden om at det fortsatt er en integrert del av faget er helt vilt – det er skammelig, sier Mørkved.

Hun mener kunnskaper om Israel og jødedommen er så å si fraværende på instituttet.

Historieprofessor Hilde Henriksen Waage ser imidlertid annerledes på saken. Hun jobber på et annet institutt, men tok hebraisk som enkeltemner for noen år siden, og mener det er urimelig å anklage Utvik og instituttet for politisering av faget.

– At Utvik skal ha en bakenforliggende tanke om at man ønsker å skvise vekk alt som har med Israel og jødedommen, syns jeg er usaklig. Mange små fag rammes på samme måte, sier Waage.

Hun viser til endringer i insentivordningen fra Kunnskapsdepartementet, som gjør at fullførte bachelor- og mastergrad blir favorisert, framfor beståtte enkeltemner. Dette rammer flere av de mindre fagene.

– Det eneste Utvik kunne ha gjort, ville vært å styrke hebraisk så mye at det ville trukket til seg mange flere studenter. Men det er et svært krevende fag med høyt frafall, og det er ikke gitt at det ville lyktes.

Waage legger til at hun personlig syns det er veldig synd at faget forsvinner. Hun er selv årlig i Jerusalem og blar i de åpne arkivene, ved hjelp av sine nyerverede hebraisk-kunnskaper, etter undervisning fra Espen Arnesen – «den kanskje beste læreren jeg har hatt».

– Men hvis jeg tar på meg professorhatten min, er det vanskelig å gi et tilbud som veldig få studenter er interessert i.

Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim sier til Vårt Land at Kunnskapsdepartementet er positive til tiltak for å sikre små og utsatte fag, men er avhengig av medvirkning fra universitetene og høyskolene, som er de som bestemmer studietilbudet.

– Universiteter og høyskoler står fritt til å prioritere hvilke fag og studier de ønsker å tilby. Dette er helt avgjørende dersom vi skal ha akademisk frihet og selvstendige institusjoner i sektoren, sier Asheim.w