Skeptiske til kategorien «kristenkonservativ»

«Norske kristen-­konservative truer med rettssak mot de som kritiserer dem», skrev Vårt Land på forsida forrige ­lørdag. ­Andreas Masvie, redaktør i magasinet Mentsch, er en av dem som ­stiller spørsmål ved ­begrepsbruken.

– Kategorien kristen­konservativ er blitt tømt for ­mening. Nå rommer den både fugl og fisk, sier Masvie.

Han mener det blir spesielt ­tydelig når Vårt Land karakteriserer helbredelsespredikant Svein-Magne Pedersen som ­kristenkonservativ.

– De aller fleste ­konservative identifiserer seg ikke med ­Pedersens teologi og praksis.

Ifølge Masvie kan kategorien kristenkonservativ i dag romme alt fra bedehusfolk til hipster­karismatikere og katolikker.

– Jeg tror vi kaller denne ­kategorien ­«kristenkonservativ» basert på visse konklusjoner i en håndfull problemstillinger, som abort og seksualitet, eller ­skriftens autoritet.

LES MER: – Stigmatiserende å bli kalt kristenkonservativ 

Usikker

Holdningen til abort og homofili markerer gjerne ­skillet for hva som betegnes som kristenkonservative, bekrefter Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband.

– Men det er synd hvis ­akkurat disse ­verdispørsmålene er de eneste kriteriene. For meg ­handler det i stor grad om ­bibelsyn, sier Ottosen.

– Ser du på deg selv som ­kristenkonservativ?

– Jeg er litt usikker. Jeg ­innser at jeg i en del typiske verdispørsmål har standpunkt som ­gjerne kalles konservative, men spørsmålet er hvilke signaler og ­assosiasjoner folk får til et slikt ­begrep, sier Ottosen.

Han sier mange foretrekker konservativ kristen framfor ­kristenkonservativ, fordi sistnevnte oppleves som noe som kommer utenfra og som har ­negative assosiasjoner.

– Vil du i stedet kalle deg ­konservativ kristen?

– Hvis jeg står helt fritt, ­foretrekker jeg å si at jeg ønsker å stå for klassisk kristendom. Men jeg bruker også begrepet konservativ kristen, som tross alt gir ganske god mening, sier Ottosen.

LES OGSÅ: – Oslo Symposium misbruker kristendommen

Han tror kristenkonservativ har fått en mye tydeligere politisk klang nå enn for bare noen tiår siden, og at mye kommer fra USA, der ­kristenkonservativ gjerne er synonymt med en ­republikaner.

– Nå ligger det litt mellom ­linjene at det også betyr en ­konservativ politisk fløy. Men veldig mange kristne som i verdi­spørsmål er konservative, står langt unna republikanske standpunkt, som liberale våpenlover, kamp mot miljøvern, og et lavt skattetrykk, sier Ottosen.

Ruster ned

Finn Jarle Sæle, redaktør for avisen Norge Idag, mener det er mange kristen­konservative i det kristne ­organisasjonslandskapet.

– Min egen redaktør Bjarte ­Ystebø er med Oslo symposium en av de største fighterne for den kristenkonservative bevegelsen. Den henter nå i større grad folk fra pinsebevegelsen og de karismatiske miljøene, mer enn fra lutherdommen, sier Sæle.

– Ser du på deg selv som ­kristenkonservativ?

– Jeg godtar den betegnelsen. Særlig i Israel-saken og når det gjelder den teologiske aksen. Selv om jeg ikke er konservativ på andre måter: Jeg skulle gjerne sett at vi bygde om norske byer til å bli mer som New York, og jeg hater norsk gammeldagshet i forvaltningen, sier Sæle.

Han påpeker at Norge Idag kaller seg en kristenkonservativ avis.

– Når vi skal ha en samle­betegnelse for gode krefter i Norge, så bruker vi gjerne ­betegnelsen kristenkonservativ, uten at vi med det lover at vi skal være konservativ i alle saker, sier Sæle.

Bedre enn andre

– For meg er en kristenkonservativ en som tror på Bibelen som Guds ord, sier Visjon Norge-sjef Jan ­Hanvold.

– Ser du på deg selv som en kristenkonservativ?

– Jeg prøver å ikke putte meg selv i en bås, så det har jeg ikke noen formening om. Men hos oss tror vi på Bibelen, selv om vi kan ha ulike teologiske synspunkter.

– Synes du det er et nyttig ­begrep?

– Jeg synes begrepet kristen­konservativ er bedre enn det ­andre som ofte blir brukt, ­nemlig kristenfundamentalister, som brukes mest som skjellsord. Men ordet kristenkonservativ opp­lever jeg ikke som noe ­negativt. Men når dere bruker det, putter dere alle i en bås, og det opp­lever jeg som galt. Det er sammen­hengen som avgjør om et ­begrep blir ­negativt eller ikke, sier Hanvold.

LES OGSÅ: – Hanvold bruker samme virkemidler som Scientologikirken

Presise ord

Andreas Masvie kaller seg for radikal konservativ, for å skille seg fra mye annet i kategorien «konservativ».

– Jeg vil vise at jeg verdsetter en kristen tradisjon med dens ­intellektuelle og rituelle arv, samtidig som jeg vil ånde, elske, være og leve i min samtid på en måte som kanskje ikke ellers forbindes med det å være «konservativ», sier Masvie.

Han mener mediene må bli mer presise i ordbruken, og tenke gjennom hva som er grunnen til å bruke slike kategorier.

– Er disse menneskene først og fremst konservative – er det derfor de får medienes søkelys? Sannsynligvis ikke. Da må ­dette presiseres, de må identifiseres som «kontroversielle» eller ­«predikanter som tjener millioner på forbønn og forkynnelse».

Masvie synes det er viktig ­hvilke begreper som brukes i den offentlige debatten, fordi andre karakteristikker lett klistrer seg til begrepet.

– Dersom en person er konservativ, og ser at en eller ­annen kontroversiell person blir ­beskrevet som konservativ, ville denne personen føle at noe av de kontroversielle trekkene også tilskrives ham eller henne. Man blir liksom «guilty by association».